Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Koronapandemien har naturlig nok ført til at de tradisjonelle folkemøtene og 1. mai-togene ikke kunne arrangeres. I år som i fjor ble det digital markering av arbeidernes internasjonale kampdag.

Kampen mot økende forskjeller var det sentrale budskapet som gikk igjen i årets 1. mai-taler. Venstresidens politikere og fagbevegelsens folk kom med klar beskjed om at det trengs en ny kurs her til lands. Da siktes det selvsagt til høstens stortingsvalg.

- Utviklingen med økende forskjeller, privatisering og sentralisering har pågått for lenge, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre og poengterte at nå er det vanlige folks tur. LO-leder Peggy Hessen Følsvik var opptatt av at koronakrisen ikke er over før alle er tilbake på jobb igjen.

Dette er et budskap som har gode muligheter til å treffe mange velgere til høsten. Det har nemlig skjedd en endring blant den jevne velgers saksinteresse de siste fire årene. Foran valget i 2017 pekte velgere flest på innvandring som den viktigste saken. I år er det sosiale forskjeller i samfunnet som er viktigst. Dette var et saksområde som knapt ble nevnt i 2017. Helse kommer som en god nummer to på denne lista. Miljøspørsmål har falt ned til fjerdeplass, etter skatter og avgifter.

1. mai er både en festdag og en kampdag som slett ikke har gått ut på dato. Arbeidstakere verden over har fortsatt mye å kjempe for. Det gjelder å vinne nye seire og ta omkamp på tapte slag. Slik er det også i Norge. Mange nordmenn tar dessverre velferdsreformer som selvsagte, men de fleste har vært kjempet fram i en hard kamp hvor arbeidsgivere og borgerlige partier har strittet imot. Det er nok å nevne lovfestet ferie, kortere arbeidsuke, arbeidsmiljøloven og pensjon som eksempler. LO har vært fremst på barrikadene og har blitt godt hjulpet av Arbeiderpartiet. Samhold gir styrke.

Kravet om faste, hele stillinger er mer aktuelt enn på lenge. Erna Solbergs regjering har nemlig svekket arbeidsmiljøloven slik at det er lettere å ansette folk midlertidig. Skattefradraget i fagforeningskontingent har stått stille kronemessig siden 2013. Dermed har fradraget blitt reelt svekket i verdi siden det ikke har vært justert i takt med lønnsutviklingen. Arbeidsgivernes fradrag justeres derimot automatisk.

Den norske samfunnsmodellen har vist sin styrke under pandemien. Vi tør minne om Siv Jensens landsmøtetale i 2013. Da hevdet hun at den norske modellen sto i veien for det norske folk. Dette var et historisk angrep på det organiserte arbeidslivet som ikke bør gli glemt. Den norske modellen er altså ikke vunnet en gang for alle.