Kjell Werner

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er godt i gang med å meisle ut den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Det er bred politisk enighet om at Norge må øke forsvarsbevilgningene kraftig. Russlands invasjonskrig i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som tvinger Norge og de andre Nato-landene til å styrke alliansen militært.

Forsvarsministeren har fått mange faglige råd med på veien. Gode råd fra forskjellige ståsteder. Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen leverte i fjor brede utredninger. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har kommet med sitt fagmilitære råd, og tirsdag fikk vi presentert analysen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Rådene spriker litt, men felles for dem alle er at det anbefales å styrke Forsvaret betydelig. Nå blir det opp til regjeringen å konkludere i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Statsminister Jonas Gahr Støre inviterte allerede i fjor høst de parlamentariske lederne på Stortinget til samtaler om et bredt forlik, og forsvarsministeren har nylig gått i konkret dialog med partienes fremste forsvarspolitikere.

«Vi har håp om å få lagt fram denne langtidsplanen i løpet av våren», sa Støre nylig til nettavisen Altinget. Men regjeringen vil følge de parlamentariske spillereglene. Derfor legges saken fram som en stortingsmelding som så blir behandlet på ordinær måte. «Så håper vi at så mye som mulig skal være i samforståelse med flertallet på Stortinget», legger Støre til.

Den ferske forsvarsanalysen fra FFI er interessant lesning, spesielt på bakgrunn av at Finland i fjor ble medlem av Nato og at Sveriges inntreden ventelig er rett om hjørnet. Nå mangler bare et ja fra nasjonalforsamlingen i Ungarn. Det vil være en ny og positiv situasjon når alle de nordiske landene står samlet i Nato.

«Nordisk forsvarssamarbeid har betydelig potensial til å håndtere militære trusler fra Russland», står det å lese i FFI-rapporten. Beskjeden er at Forsvaret bør utforme et realistisk ambisjonsnivå og konsept for «høyintensiv strid mot russiske styrker i nord».

Dette bør gjøres i tett nordisk samarbeid innenfor rammen av Nato. Rent geografisk ligger det store muligheter hvis Norge, Sverige og Finland klarer å utnytte de tre landenes militære styrker til fellesskapets beste. Samlet står vi sterkere. Her får vi slik sett mye gratis ved å pare beina.

Men i tillegg må landene bruke mer penger på å bygge opp militære kapasiteter. Norden og Europa kan dessverre ikke stole helt på at USA stiller opp og hjelper i tråd med Natos paragraf fem, som innebærer at en angrep på ett medlemsland er å anse som angrep på alliansen.

Det er nok å vise til Donald Trumps siste trussel. Den er basert på det faktum at det er flere Nato-land som ikke oppfyller målet om å bevilge minst to prosent av brutto nasjonalprodukt til militære formål. Støre-regjeringen har lovet å oppfylle dette målet i 2026. USA må kunne stole på at så skjer.

FFI-forskerne lister opp en rekke mangler og svakheter ved Forsvaret. Balansen mellom oppgaver og struktur beskrives som utilstrekkelig. Norge har ikke et godt nok luftvern og mangler evne til krigføring mot fremmede ubåter. Bare for å nevne noe.

Forsvarsbevilgningene har blitt økt de siste årene, men dette er langt fra nok. Den nye langtidsplanen må skissere betydelig økt innsats og gi konkret beskjed om hva slags utstyr som må anskaffes og hvor mange flere soldater vi trenger for å virke avskrekkende – medregnet et sterkt Nato i ryggen.

Politikerne fra de største partiene må strekke seg langt for å finne et forsvarskompromiss som står seg over tid. Dette vil måtte koste. Og det første skrittet på å følge opp planen må tas allerede i statsbudsjettet for 2025.

Vi må akseptere at andre viktige politiske oppgaver må vike for økt militær styrke. Det viktigste er at planen lar seg finansiere. Ingen er tjent med et luftslott som gir falsk trygghet.