Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

EU-kommisjonen vil investere tungt i fornybart hydrogen. Samtidig skal fossil gass presses ut av markedet. I dag utgjør hydrogen under to prosent av EUs samlede energiforbruk. Dette hydrogenet produseres i stor grad ved hjelp av fossil naturgass eller kull, noe som medfører årlige utslipp på mellom 70 og 100 millioner tonn CO2.

Men nå setter EU som mål at hydrogen skal utgjøre 24 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi om 30 år. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans har tro på at hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin. Derfor ønsker han at EU skal ta globalt lederskap på dette feltet. Hydrogen er særlig aktuelt som drivstoff for tungtransport og i industriell produksjon av blant annet stål.

Følg oss på Facebook

Problemet er at hydrogen er dyrt sammenliknet med mer forurensende alternativer. Karbonprisen har riktignok steget litt de siste årene, men den er fortsatt ikke høy nok til å gjøre hydrogen lønnsomt. Derfor må myndighetene prioritere prosjekter som kan bidra til å skape et marked for hydrogen, slik man gjorde for å løfte fram et marked for elbiler.

Eksemplene er allerede mange: Det bygges nå hydrogenferge som skal være i drift i Rogaland neste år. Utfordringen er at flytende hydrogen må fraktes med vogntog fra Tyskland. Det arbeides med å etablere en forsyningskjede for flytende hydrogen til maritim industri. Hydrogen kan også være aktuelt som råstoff for Yaras produksjon av ammoniakk i Porsgrunn.

Den store fordelen med hydrogen er at energien frigjøres uten utslipp av CO2. Det kommer bare vanndamp ut av eksosrøret eller skorsteinen. På den annen side kreves det energi for å lage hydrogen. Her ligger utfordringene – og mulighetene. EU-kommisjonen vil satse på grønt hydrogen, produsert ved hjelp av fornybar elektrisk kraft. Ren elektrisitet er imidlertid en mangelvare.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Det er nettopp her norsk sokkel kommer inn som en alternativ løsning. Norsk gass kan brukes til å lage hydrogen. Da er det snakk om såkalt blått hydrogen, hvor forutsetningen er at CO2-gassen fanges og lagres dypt under Nordsjøens bunn. Slik kan Norge forsyne EU og resten av verden med tilnærmet rent hydrogen.

Men da må norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid. Regjeringens hydrogenstrategi er for lite konkret. Det må snarest gis klarsignal for en storstilt satsing. Det må omfatte hydrogen så vel som å fange og lagre CO2. Norge må lede an og ha minst like høye ambisjoner som EU. Satsing på hydrogen er et godt klimatiltak. I tillegg åpner det seg et marked som både kan gi Norge eksportinntekter og skape arbeidsplasser i en framtidsrettet grønn næring.