Jo Moen Bredeveien, kommentator i Dagsavisen

Det er lenge siden alt Trygve Slagsvold Vedum tok i ble til gull. Det holder med en rask titt på meningsmålingene for å se at Senterpartiets leder og landets finansminister har vist seg å være en ganske vanlig politiker, og ikke en mann som kunne gå på vannet.

Det er likevel noen egenskaper ved Vedum som hans sjef Jonas Gahr Støre kanskje burde forsøke å tilegne seg. Den kanskje viktigste av dem er en vilje til å stå på kjerneverdiene og å tilpasse virkeligheten til disse verdiene – til nesten enhver pris.

Det går an å bruke stygge ord om det Vedum gjorde foran sine kamerater i landsstyret til Senterpartiet mandag. «Skamløst», for eksempel. Men det er å bomme på målet. Vedum gjorde det han gjør best, det som det tidvis kan virke som han er satt på jorda for å gjøre:

Han løfter fram sitt eget parti og sin egen politikk. Både det han og partiet helt fortjent kan ta æren for, og det de slett ikke egentlig burde kunne sole seg i glansen av, legges sammen og blir til en historie om alt det fine som skjer når Senterpartiet har makta. Før han gjerne legger til enda litt mer.

Ta for eksempel Andøya. Senterpartiet gikk til valg på å redde flybasen på øya i Nordland, og fikk voldsom oppslutning lokalt ved valget i 2021. Det løftet gikk partiet kjapt tilbake på – og mistet omtrent all oppslutning i lokalvalget i fjor høst.

Så begynte verden å røre på seg. Vladimir Putin angrep Ukraina, og verden ble et usikkert og langt farligere sted. Dermed kunne Senterpartiet faktisk sørge for, fra regjeringskontorene, at flybasen på Andøya fikk et nytt liv. Og det nøler ikke Vedum med å ta æren for.

Eksemplene er flere, og mange av dem ble ramset opp i talen til Vedum. Senterpartiet lovet en satsing på Forsvaret – og har nå levert, sammen med Arbeiderpartiet, en langtidsplan som innebærer en historisk satsing. Det blir helikopter, mer heimevern, flere stridsvogner, som Senterpartiet lovet.

Vedum la ikke skjul på at dette skjer fordi verden er blitt som den er blitt, at det er Vladimir Putin som har muliggjort at valgløfte på valgløfte plutselig blir virkelighet. Men det trenger han da heller ikke, for han har utstyrt seg med en politisk fortelling som fungerer. Den går omtrent slik:

Senterpartiet skal redusere både geografiske og økonomiske forskjeller. Alt det partiet gjør, handler om kampen mot disse forskjellene.

Det er derfor det ikke har blitt pøst på med oljepenger eller kuttet i velferden etter at den nye tiden slo inn innover grensene våre omtrent den dagen regjeringen Støre og finansminister Vedum tok makten. Det er derfor det heller ikke har blitt skatteøkninger for folk flest, sa Vedum, men et skatteregime som i enda større grad lar dem med best råd betale mest for det.

Derfor har vi fått grunnrenteskatt på laks med denne regjeringen, og høypristillegg på de ekstreme inntektene i kraftbransjen. Derfor ble det kuttet i utgifter til offentlige bygg og andre statlige utgifter – presset i økonomien måtte ned for at folk flest skulle få beholde jobben gjennom en tid med vilter prisvekst og høye renter.

Og når verden først var blitt som den ble, har Senterpartiet forsøkt å se mulighetene i krisen. Et dyrere Forsvar kan kombineres med distriktspolitikk. Totalberedskapen fordrer at det bor folk i nord.

Regjeringen utnyttet også muligheten til å sørge for billigere SFO og barnehage, ja til og med gratis barnehage helt oppe i nord. Der gikk regjeringen lenger enn regjeringsplattformen – fordi muligheten plutselig var der.

Og, ifølge Vedum, fordi alt koker ned til dette: Å kjempe imot de geografiske og økonomiske forskjellene. Sagt på et annet vis: Å gjøre livet lettere for folk flest. Eller vanlige folk, som det også heter.

Det er ingenting av det Vedum sa i talen sin som ikke kunne blitt sagt av det andre regjeringspartiet. Det er vel knapt noe han sa – kanskje utover å nevne gratis ferje i distriktene et par ganger – som ikke blir sagt av det andre regjeringspartiet. For eksempel da statsministeren holdt tale til sitt landsmøtet uka før.

Forskjellen er bare den at Vedum har denne nesten skamløse evnen til å stå på sitt, eller det vi på fint kaller «budskapsdisiplin» – der Arbeiderpartiet blafrer i vinden.

Senterpartiet har snakket om geografiske og økonomiske forskjeller i årevis, og kan derfor fortelle en historie om hvordan partiet har forsøkt å bruke krisen til å gjøre livet lettere for mannen i gata.

Arbeiderpartiet har ført samme politikk, men kan ikke uten videre selge samme historie. For der det var vanlige folk som skulle komme godt ut av regjeringens første år ved makta – altså omtrent den samme gjengen som Senterpartiet er opptatt av – het det plutselig i fjor at vi nå måtte skape for å dele, og sørge for å snakke fram næringslivet.

I år er vanlige folk tilsynelatende blitt til «det brede lag av befolkningen». Når man hopper fra tue til tue på den måten blir det vanskelig å fortelle den store historien om hvorfor man gjør som man gjør.

Det går an å ha delte meninger om jobben regjeringen har gjort. Det som er helt sikkert, er at den gjennomfører mye politikk av den typen vi kan kalle sosialdemokratisk. Ikke nok, kan man mene – men utvilsomt mer enn Erna Solberg og hennes glade borgerlige ville ha gjort.

Det er det Trygve Slagsvold Vedum forsøkte å si i talen til landsstyret sitt. Og som han faktisk klarer å si, fordi han står på budskapet, også når det har blåst som verst rundt regjeringen.

Arbeiderpartiet burde kanskje spørre regjeringspartneren sin om hvordan man klarer akkurat den kunsten.