Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Anken ble forkastet, og staten gikk dermed seirende ut. Et mindretall på fire av femten dommere konkluderer imidlertid med saksbehandlingsfeil og at tildelingen av de aktuelle oljelisensene i Barentshavet sørøst derfor må anses å være ugyldige.

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten i denne saken. Bakgrunnen er Grunnlovens paragraf 112 hvor det står følgende: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Miljøorganisasjonene mener at hensynet til klimaet på kloden må veie tyngst. Den aktuelle miljøbestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven i 1992. Det springende punktet er om domstolene skal kunne sette seg til doms over norsk oljepolitikk slik den er utformet og vedtatt av Stortinget. Det var nemlig bredt flertall i det norske parlamentet for å åpne Barentshavet sørøst for olje- og gassutvinning i 2013.

Det er et politisk spørsmål om Norge skal utvinne olje- og gass og hvor på norsk sokkel det eventuelt skal skje. Derfor er det også på sin plass å sitere tredje ledd i den aktuelle grunnlovsparagrafen. Her heter det at det er «statens myndigheter» som skal «iverksette tiltak som gjennomføres». Derfor er det altså statens myndigheter som skal vurdere politikken som er nødvendig for å innfri klimamålene som Norge har forpliktet seg på.

Klimapolitikken kan ikke trumfe all annen politikk. Her må ulike hensyn veies opp mot hverandre, og ansvaret for det ligger hos politikerne. Stortinget er minst like godt egnet til å vurdere konsekvensene for neste generasjon som landets dommere. På den annen side bør anførslene fra mindretallet i Høyesterett være en tankevekker for Stortinget. Konsekvensene for klimaet på kloden bør nok utredes klarere allerede når nye områder åpnes for å olje- og gassvirksomhet.

Samtidig er det grunn til å advare mot en utvikling der domstolene i større grad tar stilling til rent politiske spørsmål. Det er bare å se til USA for å finne eksempler som skremmer. Abort er ett stikkord i så måte. Makt må ikke bli trukket bort fra folkevalgte forsamlinger. Klimakrisen må i hovedsak løses politisk med politikere som tar lederskap, men samtidig har ryggdekning i folket. Så enkelt, og så vanskelig.

Grunnloven skal sikre at kjørereglene i samfunnet overholdes, men det må være politikerne som tar politiske valg. Og så må det være opp til velgerne å avgjøre hvilke politikere som fortjener tillit eller ikke. Høyesteretts kjennelse er en seier for politikken og vårt kjære folkestyre.