Kommentar:
«Send barna på skolen»
Barneombud Inga Bejer Engh oppforder foreldre til å sende barna på skolen.
Eirik Dahl Viggen
Regjeringen letter gradvis på tiltakene mot korona-smitten.
kjell.werner@anb.no
20. april åpner barnehagene. Uken etter skal elevene igjen være tilbake i småskolen. Dette er to av grepene regjeringen varslet før påske. Ola og Kari har i hovedsak vært flinke til å innrette seg etter rådene og påleggene som har kommet fra myndighetene. Kampen mot korona-pandemien har blitt en god dugnad der alle drar i samme retning. Vi vasker hender og holder avstand. Vi begrenser reisevirksomheten, og mange jobber på hjemmekontor. Meningsmålinger viser at det er bred folkelig oppslutning om tiltakene.
Spørsmålet er så om vi klarer å holde hodet like kaldt når det nå lempes gradvis på tiltakene. Vi registrerer, dessverre, at det er foreldre som nekter å sende barna til barnehager og skoler. De er redde for smitte. Det er også usikkerhet blant lærere og førskolelærere for om smittetiltakene blir gode nok når disse virksomhetene starter opp igjen.
Barneombud Inga Bejer Engh ber om at de som er bekymret lytter til fakta, ikke så mye til frykten. Det er klokt sagt. Et samstemt ekspertutvalg har anbefalt å åpne grunnskoler og barnehager. Og så har regjeringen valgt en enda mer forsiktig linje, med bare å åpne for elevene på 1. til 4. trinn. De eldste grunnskoleelevene må fortsatt ha hjemmeundervisning en stund til. Begrunnelsen for denne delingen er å kunne gi mer plass på skolen til de yngste elevene, for på den måten å begrense smittefaren.
Ola og Kari har lojalt fulgt myndighetenes råd og pålegg, selv om det ikke har vært full enighet om dette er rett medisin. Noen mener tiltakene er for strenge. Andre mener de er for slappe og kanskje kom for sent. Så fikk vi lokale karanteneregler i flere kommuner, til tross for at regjeringen advarte mot en slik «mur» overfor andre deler av landet.
Vi er avhengig av nasjonale kjøreregler, og det et spesielt viktig i dagens korona-krise. Ingen kan påberope seg å ha fasiten, men vi har fagfolk som vi bør stole på. Og så må regjeringen og Stortinget fatte beslutninger på dette grunnlaget. Ingen har eksempelvis fasiten på hvor fort vi bør kunne kjøre bil på våre veier før det går for mye ut over trafikksikkerheten. Men vi har likevel fartsgrenser som er basert på faglige råd, men politisk bestemt.
Slik er det også med pandemien. Når regjeringen har bestemt at småskolene skal åpnes, så må elevene igjen være på plass. Foreldre som trosser skolegang bedriver egentlig sivil ulydighet. Vi må følge myndighetene både når det strammes til og når det slakkes på korona-tiltak. Lojaliteten må gå begge veier.