Kommentar:
«Siden februar har arbeidsløsheten økt med 247 prosent. Det viser at velferdsstaten fungerer», skriver Svein-Yngve Madssen
I dag har vi 412.000 arbeidsløse fordi det offentlige stiller opp med nye permitteringsregler.
412.000 arbeidsløse er ikke en katastrofe. Men det kan bli det, skriver redaktør Svein-Yngve Madssen.
Sissel M. Rasmussen
sym@lomedia.no
Hadde noen for et par måneder siden sagt at 412.000 nordmenn ville være uten arbeid i april, ville vi oppfattet det som en dårlig og tidlig aprilsnarr.
Nå viser de siste NAV-tallene at 14,7 prosent av arbeidsstyrken har registrert seg som ledig. Ser vi bare på overskriftene opplever Norge en katastrofe på arbeidsmarkedet. Men det er viktig å huske at årsaken i stor grad er politiske beslutninger.
Ni av ti arbeidstakere som har registrert seg hos NAV i mars oppgir at det er permitterte. De siste tallene jeg har sett, viser at det er registrert rundt 311.000 permisjonssøknader. I beste fall er dette mennesker som har en arbeidsplass å gå tilbake til. Men det er en helt reell mulighet at mange permitterte også vil bli ordinære arbeidsløse om noen uker eller måneder.
Det virkelig bekymringsfulle er at de som er hardest rammet av krisen er lavlønnsbransjer, med mye deltid. Vi snakker om service, butikker, restauranter, reiseliv og transport. Mange ansatte er unge og har lav utdanning. Internasjonalt og her hjemme, ser vi at historien gjentar seg.
De som står svakest på arbeidsmarkedet er også de som blir hardest rammet av denne krisen. Virkelig ille er det dersom mange av virksomhetene ikke klarer seg med regjeringens krisepakker og går konkurs. Disse menneskene vil ha store problemer med å få seg nye jobber.
Vi skal ikke undervurdere utfordringene resten av næringslivet og industrien står overfor. Den store forskjellen er derimot at mange av arbeidstakerne her har viktig kompetanse som de kan bygge på for å tilpasse seg behovene i det arbeidslivet som vil vokse fram etter koronaens grep har sluppet taket. M
en spesielt den eksportrettede industrien er helt avhengig av at resten av verden også begynner å fungere normalt. Det hjelper lite å produsere varer som ingen har råd til å kjøpe. Det gjelder også for et land som Kina.
Men også de som står svakest på arbeidsmarkedet bør heie på at resten av næringslivet lykkes. Arbeidsløse industriarbeidere har ikke råd til å gå på restaurant, kjøpe ny sofa eller bruke noen tusenlapper hos frisøren.
Det vil derfor være en katastrofe om permitterte mister arbeidsplassene sine og ledigheten holder seg på et tosifret nivå.
Men i dag har vi 412.000 arbeidsløse fordi det offentlige stiller opp med gode permitteringsregler for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. De norske ledighetstallene kan derfor ikke sammenlignes med statistikkene i andre land. Våre tall viser at vi har en velferdsstat som fremdeles fungerer. Men skal vi fortsatt ha det, må ledighetstallene ned. Og vi har dårlig tid.