JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Uansett hva man kaller fenomenet, er både «The Great Resignation» og «Silent Resignation» et sunnhetstegn, skriver Stian Bromark.(Illustrasjonsfoto)

Uansett hva man kaller fenomenet, er både «The Great Resignation» og «Silent Resignation» et sunnhetstegn, skriver Stian Bromark.(Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Kommentar

«Siste trend i arbeidslivet er å gjøre så lite som mulig på jobb. Og gjerne litt mindre»

Mange revurderer nå sitt syn på arbeid i kjølvannet av en over to år lang unntakstilstand.
29.08.2022
10:50
30.08.2022 08:30
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Sist høst bredte det om seg et nytt fenomen i USA. Det gikk under kallenavnet «The Great Resignation»: Millioner av amerikanere sa opp jobben uten å ha en annen å gå til.

I løpet av tre måneder høsten 2021 leverte tolv millioner amerikanere inn sine oppsigelser – det høyeste antallet målt noensinne i USA. Slutterne ville utforske tilværelsen utenfor ni til fire-tvangstrøya. Budskapet var enkelt og ikke spesielt subtilt: Jeg vil heller spise barkbiller enn å slave for en skittstøvel av en pengeblodsuger.

Den utløsende årsaken var koronapandemien, som skapte konkurser, massepermisjoner og oppsigelser, samt effektivisering, stagnerte lønninger og innstramminger i arbeidslivet. Koronapandemien gjorde dårlige vilkår enda dårligere – «drittjobbene» ble enda mer dritt. Så da det amerikanske samfunnet åpnet opp og maskinene startet igjen, var det altså mange som valgte å ikke gå tilbake til sine tidligere jobber, men i stedet benyttet anledningen til å tenke gjennom hva det var som gjorde dem lykkelige. Svaret var ikke drittarbeid på drittlønn. Tenk det.

Så har du alle de som valgte å bli igjen. Fordi de vil spise fast food hver dag, ikke barkbiller. Men like fullt misfornøyde med arbeidets tilstand, fordi de ser at sliterne på gølvet får stadig mindre, mens hvitsnippene stikker av med hele kransekaka. Hva er løsningen da? Jo, å jobbe så sakte at arbeidsgiveren tror du leverer. Minimumsarbeid i bytte mot minimumslønn. Å jobbe akkurat passe er ifølge mange arbeidsgivere ensbetydende med å jobbe for lite. Skulking. Unnasluntring. De ansetter folk i 100-prosentstillinger og krever 150. Minst. Bare slik kan du forvente forfremmelse eller lønnsøkning. Kanskje.

«Silent Resignation», eller «Quiet Quitting», kalles fenomenet der folk ønsker å få betalt for å gjøre så lite som mulig eller akkurat nok. Til tross for det misvisende navnet («stille oppsigelse»), bedyrer mange av tilhengerne at det ikke handler om å si opp eller sabotere, men snarere om å finne en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Det vil si nekte å jobbe overtid, ikke svare på e-poster etter klokka fire og slutte å slite seg ut på dagtid så kvelden ikke blir ødelagt. Det handler om ikke å bli utbrent.

Motstanderne, altså arbeidsgivere, mener dette er latskap forkledd bak en fancy merkelapp. Og det vil skade karrierer og bedrifter i det lange løp. Kanskje selve livet som sådan: «Stille oppsigelse handler ikke bare om å gi opp arbeidslivet, det er et skritt mot å gi opp livet», som Arianna Huffington, grunnleggeren av suksessnettsiden Huffington Post, har fastslått.

Undersøkelser bekrefter at amerikanernes interesse for jobb er dalende. Det gjelder spesielt blant de yngste, som erfarer at de har mindre jobbsikkerhet og økonomisk trygghet enn sine foreldre. 54 prosent av de født etter 1989 sier at de kun oppfyller minimumskravene på jobb. I USA har produktiviteten i arbeidsstokken gått ned med 2,5 prosent i andre kvartal, sammenlignet med tilsvarende i fjor. Ifølge Bureau of Labor Statistics er det det mest dramatiske fallet siden 1948.

I Gallups siste State of the Global Workplace-rapport kommer det fram at 60 prosent av arbeidsstokken i verden føler seg «emosjonelt frakoblet» jobben. Bare 33 prosent er engasjert i jobben – det er færre enn tidligere. De aller fleste som er misfornøyde nevner ikke først og fremst lav lønn som årsak, men snarere at de føler seg «urettferdig behandlet på jobb». De etterlyser respekt, anerkjennelse og fellesskap. Alt dette skulle man tro var mulig for arbeidsgivere å tilby, uten at det går utover bunnlinja. Tvert imot forteller Gallup at fornøyde medarbeidere er mer lønnsomt for bedriften enn mugne ansatte. Tenk det. Hele 23 prosent, faktisk.

«Silent Resignation» er ikke noe nytt. Jeg tipper slavene som bygde pyramidene i Egypt skrudde ned tempoet når sjefen hadde lang lunsjpause. Men det sammenfaller med rekordantall mennesker som rapporterer at de er utbrent, og det foregår i kjølvannet av «The Great Resignation». Alle avisskriveriene om fenomenet i sommer har som oftest vært vinklet på den positive varianten med å balansere mellom arbeid og fritid. Men på sosiale medier, spesielt på TikTok, der fenomenet er blitt stort på liten tid, kan man også få mange tips til hvordan man skal få mer for mindre. Altså hvordan skulke med stor suksess.

Uansett hva man kaller fenomenet, er både «The Great Resignation» og «Silent Resignation» et sunnhetstegn; mange revurderer nå sitt syn på arbeid i kjølvannet av en over to år lang unntakstilstand. Det skal bli vrient å få majonesen tilbake på tuben. Sett fra et norsk perspektiv, gjør det vondt å lese om fallende produktivitet og effektivitet i arbeidslivet – det er i vårt DNA.

Men begge deler skyldes at arbeidere gjør opprør mot arbeidsgivere som altfor lenge har behandlet sine ansatte som engangsvare.

Det er vi for. Og da blir skulking ikke noe man skal få dårlig samvittighet for, det er snarere å ligne på en borgerplikt.

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin

29.08.2022
10:50
30.08.2022 08:30



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jan-Erik Østlie

Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Brian Cliff Olguin

Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

Leif Martin Kirknes

Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Sissel M. Rasmussen

Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler