JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Skal det lønne seg å jobbe? Da er dette veien å gå

Storstreiken i 2023. (Illustrasjonsfoto).

Storstreiken i 2023. (Illustrasjonsfoto).

Brian Cliff Olguin

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Trygdene er ikke for høye. Problemet ligger et annet sted.

Vi har hørt det mange ganger i det siste: Det må lønne seg å jobbe.

Umiddelbart er det lett å være enig i en slik påstand. Men det er mange problemer med den. 

Det er politikere fra høyresida i politikken som snakker mest om at det skal lønne seg å jobbe. Og i neste setning kommer de med forslag om å kutte i trygder.

Begrunnelsen er at det for liten avstand mellom trygdene og lønna for renholdere og andre lavtlønte. 

Vi så det godt under Solberg-regjeringa:

AAP for yngre ble redusert.

Det var ikke feriepenger på dagpenger for arbeidsløse.

AAP-mottakere fikk et år uten trygd selv om de ikke var ferdig avklart.

Det ble lagt mye arbeid i hvordan man skulle begrense antallet på trygd og nivået på trygdene.

Debatten om nivået har tatt en feil retning. Trygdene i Norge er ikke for rause. 

Hvis det skal lønne seg å jobbe, må vi se i en annen retning: Målet må være å heve de laveste lønningene. 

Etter årets oppgjør vil lavtlønte oppleve en markert lønnsvekst. Det er ikke noe å bli feit av, men det vil bli noe lettere å få endene til å møtes:

Servitører og en rekke andre yrkesgrupper vil få ei lønnsøkning på 20.475 kroner brutto. Det blir noe over 1000 kroner mer utbetalt per måned. 

Renholdere og fire andre yrkesgrupper vil få 22.475 kroner mer i året. 

De flest gruppene – som ikke er lavtlønte – vil få 16.500 i sentrale tillegg. Så vil de forsøke å få til lokale tillegg etterpå.

LO fikk en klar marsjordre fra medlemmene før stortingsvalget for to år sida: Gjør det dere kan for å minske de økonomiske forskjellene i Norge. 

Nå har LO gjort en betydelig innsats gjennom å ta ut medlemmer i streik for første gang i et såkalt mellomoppgjør – som finner sted annethvert år. 

Kampen mot Forskjells-Norge skjer ikke bare i stortingssalen. Den skjer også i lønnsoppgjør.

Det må derfor kjempes gjennom betydelige sentrale lønnstillegg, og gjennom de mange lokale lønnsforhandlingene ute på arbeidsplassene. 

Det har kommet forslag til Arbeiderpartiets landsmøte fra flere fylkeslag om å øke trygdene.

Forslaget møter motstand fra dem som er redd for at trygdene kan bli så høye at det vil være mer lønnsomt å motta trygd enn å jobbe. Frykten er nok overdrevet. 

Etter lønnsoppgjøret vil denne debatten bli enklere. Det er mulig å løfte trygdene noe, samtidig som det fortsatt vil være mer lønnsomt å jobbe.

Fagbevegelsen jobb med å heve lønningene åpner en mulighet til å heve trygdene til et anstendig nivå. Nå er det ikke noen fare for at nivået på trygdene konkurrerer med de laveste lønningene. 

Slik åpner fagbevegelsens gjennomslag for de lavtlønte for å løfte hele laget – både de med og de uten lønnsinntekt.

Warning
Annonse
Annonse