Frode Rønning

Vi har hørt det mange ganger i det siste: Det må lønne seg å jobbe.

Umiddelbart er det lett å være enig i en slik påstand. Men det er mange problemer med den. 

Det er politikere fra høyresida i politikken som snakker mest om at det skal lønne seg å jobbe. Og i neste setning kommer de med forslag om å kutte i trygder.

Begrunnelsen er at det for liten avstand mellom trygdene og lønna for renholdere og andre lavtlønte. 

Vi så det godt under Solberg-regjeringa:

• AAP for yngre ble redusert.

• Det var ikke feriepenger på dagpenger for arbeidsløse.

• AAP-mottakere fikk et år uten trygd selv om de ikke var ferdig avklart.

Det ble lagt mye arbeid i hvordan man skulle begrense antallet på trygd og nivået på trygdene.

Debatten om nivået har tatt en feil retning. Trygdene i Norge er ikke for rause. 

Hvis det skal lønne seg å jobbe, må vi se i en annen retning: Målet må være å heve de laveste lønningene. 

Etter årets oppgjør vil lavtlønte oppleve en markert lønnsvekst. Det er ikke noe å bli feit av, men det vil bli noe lettere å få endene til å møtes:

• Servitører og en rekke andre yrkesgrupper vil få ei lønnsøkning på 20.475 kroner brutto. Det blir noe over 1000 kroner mer utbetalt per måned. 

• Renholdere og fire andre yrkesgrupper vil få 22.475 kroner mer i året. 

• De flest gruppene – som ikke er lavtlønte – vil få 16.500 i sentrale tillegg. Så vil de forsøke å få til lokale tillegg etterpå.

LO fikk en klar marsjordre fra medlemmene før stortingsvalget for to år sida: Gjør det dere kan for å minske de økonomiske forskjellene i Norge. 

Nå har LO gjort en betydelig innsats gjennom å ta ut medlemmer i streik for første gang i et såkalt mellomoppgjør – som finner sted annethvert år. 

Kampen mot Forskjells-Norge skjer ikke bare i stortingssalen. Den skjer også i lønnsoppgjør.

Det må derfor kjempes gjennom betydelige sentrale lønnstillegg, og gjennom de mange lokale lønnsforhandlingene ute på arbeidsplassene. 

Det har kommet forslag til Arbeiderpartiets landsmøte fra flere fylkeslag om å øke trygdene.

Forslaget møter motstand fra dem som er redd for at trygdene kan bli så høye at det vil være mer lønnsomt å motta trygd enn å jobbe. Frykten er nok overdrevet. 

Etter lønnsoppgjøret vil denne debatten bli enklere. Det er mulig å løfte trygdene noe, samtidig som det fortsatt vil være mer lønnsomt å jobbe.

Fagbevegelsen jobb med å heve lønningene åpner en mulighet til å heve trygdene til et anstendig nivå. Nå er det ikke noen fare for at nivået på trygdene konkurrerer med de laveste lønningene. 

Slik åpner fagbevegelsens gjennomslag for de lavtlønte for å løfte hele laget – både de med og de uten lønnsinntekt.