Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fraværet i skolen fortsetter å øke. Det gjelder for elever i både grunnskole og videregående skole.

«Vi vurderer dette som veldig alvorlig», sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet. Han tror det høye fraværet henger sammen med svakere læringsresultater, dårligere trivsel og økt mobbing i skolen.

Hver sjette tiendeklassing hadde over 20 fraværsdager i forrige skoleår. Det er en økning på åtte prosentpoeng fra nivået før pandemien. Hver tiende elev på videregående har nå mer enn 20 dager fravær. I tillegg kommer økende timefravær, både i grunnskolen og på videregående trinn.

Høyre-nestleder Tina Bru er tidlig ute med en kommentar. «Det er all grunn til å slå alarm», sier hun og hevder at det høye fraværet bør bekymre foreldre, lærere og politikere. Det er absolutt grunn til bekymring.

Men Høyre bør gå stille i dørene. Det har nemlig vært et høyt fravær i skolen i flere år, også under de åtte årene med Erna Solberg som statsminister. Dagens regjering bør heller ikke skylde på den forrige. Politikere flest er i samme båt.

Det synes imidlertid ganske klart at økningen i skolefravær i stor grad kan skrives tilbake til pandemien. Trøsten er at dette ikke er noe særnorsk fenomen, for den samme økningen har kommet i land som USA, Danmark, Storbritannia og Australia.

Utdanningsdirektoratet hevder å mangle kunnskapsgrunnlag til å kunne forklare hva økningen i skolefravær skyldes. Direktoratet nøyer seg med å vise til ferske rapporter som antyder at årsakene er komplekse og sammensatte. Her trengs det tydeligvis mer forskning.

Det økende elevfraværet vil nok blåse nytt liv i debatten om fraværsgrensen i videregående skolen. I så måte er det et tankekors at fraværet øker i hele skoleløpet. Derfor er fraværsproblemet større, og mer dypereliggende, enn som så. Mange sliter psykisk etter pandemien.

Sykdom er reell grunn for fravær. De andre årsakene må kartlegges. Det er viktig å snakke med elevene for å finne ut hva som ligger bak når de uteblir fra skolen. Hovedansvaret for denne oppfølgingen ligger hos både foreldre og lærere.

Det bør slett ikke overraske noen at vi nå ser ettervirkninger av pandemien, i form av økt fravær både i skoler og i arbeidslivet. Under pandemien lærte vi at det var viktig å være hjemme når vi var syke, for ikke å smitte andre.

Denne lærdommen sitter fortsatt spikret fast hos mange av oss. Har vi blitt for forsiktige? Det skader kanskje ikke å møte litt småsyk på skole eller jobb.