Debatt
Skreddersydde tiltak slår kontantstøtte til arbeidsgiver
De beste løsningene skapes ikke på et Nav-kontor, skriver Kenneth Stien.
Hanna Skotheim
Arbeidsminister Tonje Brenna fremhever varig lønnstilskudd som et viktig verktøy for å få flere inn i arbeidslivet. Vi advarer mot å la seg blende av lettvinte løsninger.
Direktør i Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel
FriFagbevegelse omtalte på fredag 9. august en rapport fra Proba samfunnsanalyse, som fremhever de økonomiske fordelene ved at arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne kan forbli i jobb gjennom varig lønnstilskudd.
Ny forskning: Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir uføre
For noen få kan dette være en god løsning. Dette gjelder for eksempel dersom det mangler muligheter til å gi arbeidstaker god nok tilrettelegging for å kunne stå i arbeid.
For de store gruppene av sårbare arbeidstakere blir varig lønnstilskudd en for grovkornet og lettvint løsning, men det kan hjelpe for enkelte funksjonshemmede.
Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at en storstilt og ukritisk satsning på lønnstilskudd tvert imot fører til høye kostnader med begrenset effekt, spesielt for de som står lengst unna arbeidslivet.
Når ressurser primært rettes mot lønnstilskudd, risikerer vi dessuten at de skreddersydde tiltakene som virkelig gjør en forskjell blir nedprioritert.
Kvalifisering og oppfølging er nøkkelen til varige resultater
Det er avgjørende at vi ikke overser behovet for kvalifisering og tett oppfølging når vi snakker om arbeidsinkludering.
Vår erfaring fra arbeidsinkluderingsbransjen viser at arbeidsgivere som gir en sjanse til personer med hull i CV-en, ofte opplever økt produktivitet og lønnsomhet.
Men for å oppnå dette, må kandidatene være riktig kvalifisert og arbeidsoppgavene må være tilrettelagt – noe som krever mer enn økonomiske incentiver.
De beste løsningene skapes ikke på et Nav-kontor, men ute på arbeidsplassen, der mennesker og bedrifter møtes og utvikles sammen.
Aktuelt: Brenna har en lønnsom Nav-ordning som hjelper mange uføre til å bli i jobb
Vi trenger en helhetlig tilnærming til arbeidsinkludering
Brenna og regjeringen uttrykte nylig i VG en bekymring for at unge som strever, ender opp med å jage etter diagnoser for å få økonomisk støtte. Dette er en reell utfordring, men svaret ligger ikke i en enøyd satsning på lønnstilskudd.
I stedet må vi sørge for at ungdom får den nødvendige oppfølgingen og kvalifiseringen de trenger for å kunne delta i arbeidslivet på en meningsfull måte.
Vellykket arbeidsinkludering krever en helhetlig tilnærming, hvor vi investerer i mennesker og gir dem muligheten til å utvikle seg i tråd med næringslivets behov.
Mye lest: Folk på sosialhjelp skulle få mer. Elisabeth fra AAP-aksjonen er kjempeskuffa
Lønnstilskudd må ikke overskygge skreddersydde tiltak
Varig lønnstilskudd kan være et nyttig verktøy i visse situasjoner, men vi må ikke la det overskygge skreddersydde tiltak som inneholder både kvalifisering, samt tett og bred oppfølging.
Det er slike tiltak som virkelig monner – tiltak som bygger kompetanse, øker mestring og gir varige resultater for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Vi må bevege oss bort fra tanken om at lønnstilskudd er en universalløsning, og heller satse på det som fungerer best for flesteparten av de mest sårbare i arbeidsmarkedet.