Debatt
«SL kan ikke godta at våre medlemmer er lønnstapere for andre året på rad»
SLs landsstyre med leder Mette Johnsen Walker i spissen krever økt kjøpekraft for sine medlemmer.
Sissel M. Rasmussen
Frontfaget er en norm for våre oppgjør, men innenfor modellen er det fullt mulig å rette opp skjevheter som oppstår, sier landsstyret i Skolenes landsforbund i denne uttalelsen.
Et enstemmig landsstyre mener det er på høy tid å gjøre noe med mindrelønnsutviklingen undervisningsansatte har hatt de siste årene.
De siste oppgjørenes rammer har gitt relativt beskjedne tillegg på lønnstabellen, og i de to siste årene har det vært andre sektorer som har fått mer. Vårt hovedkrav i hovedoppgjøret er derfor høyere ramme enn frontfaget for å bøte på de siste årene, og for å sikre økt kjøpekraft for alle.
Landsstyret viser til at de kommunalt ansatte har jobbet hardt under pandemien, vært tålmodig og stått solidarisk på frontfagsrammen som har vært gitt.
Det føles urettferdig for mange at tallene nå viser at rammen for de kommunalt ansatte er blitt mindre enn andre sektorer, men også mindre enn prisveksten. Forbundets medlemmer forventer at skeivheten som har utviklet seg de to siste årene rettes opp i dette oppgjøret. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte kan tyde på at de ikke er prioritert i lokale forhandlinger. For å sikre økt kjøpekraft for alle ansatte i kommunal sektor, er det derfor særdeles viktig at alle tillegg gis sentralt.
Landsstyret er også sterk kritisk til at lik utdanningslengde ikke lønnes likt, og viser til at 2022 er året alle lærere kommer ut av lærerutdanningene med 5-årig obligatorisk mastergrad.
Vi har eksempler på at nyutdannede lærere får 10 års ansiennitet for å begynne i kommunen. Den nyutdannede får veiledning av erfarne lærere, og forskjellen på lønnen er under 10.000 kroner for en adjunkt med tilleggsutdanning på topp ansiennitet og en nyutdannet lektor som får 10 års ansiennitet som startlønn. Derfor mener vi at disse to kodene bør likestilles lønnsmessig.
Landsstyret er i tillegg bekymret for landets yrkesfaglærere som opplever at de ikke får den lønnsveksten i offentlig sektor som de ville fått om de gikk tilbake til sitt yrke i privat sektor.
Skolenes landsforbund krever derfor at fag- og svennebrev må gi uttelling lønnsmessig, og skrives inn i tariffavtalen. Eventuelt må det gis videreutdanning for yrkesfaglærere som gir lønnsmessig uttelling på linje med lærere i grunnskole og studiespesialisering.
Landsstyret påpeker også viktigheten av å slå ring om frontfagsmodellen.
Frontfaget er en norm for våre oppgjør, men innenfor modellen er det fullt mulig å rette opp skjevheter som oppstår. I år håper vi ansvarlige parter benytter seg av dette handlingsrommet.
25. mars 2022
