I vår forskning observerer vi en tydelig trend de siste tiårene bort fra støtte til kollektive lønnsforhandlinger og mot lovbestemte minstelønninger, skriver Pedersen og Picot.
Unsplash
Debatt
Slik kan stater håndtere lavlønnsarbeid
Styrking av organisert arbeidsliv og støtte til fagforeninger er de beste verktøyene for å redusere lavlønnsarbeid.
Lavlønnsarbeid har de siste tjue årene vært et økende problem i utviklede land.
I flere land har andelen av arbeidere på lave lønninger økt, mens andre land har hatt vedvarende utfordringer med dette.
Norge er et av de landene som har klart å holde andelen lavtlønte arbeidere nede, men også her finnes det bekymringer knyttet til lavlønnsarbeid.
Regjeringen satt ned et lavlønnsutvalg i mars som skal utrede utviklingen av lavlønn og mulige innvirkninger kollektiv lønnsdannelse har på lavlønn.
I en ny artikkel analyserer vi ulike tilnærminger til regulering av lavlønn, og kan peke på hvorfor Norge har vært suksessfulle i å holde lavtlønnet arbeid nede.
I artikkelen analyserer vi lavlønnspolitikk i 33 rike demokratier. Vi finner tre tilnærminger som brukes for å regulere lavlønn.
I den første tilnærmingen prioriterer staten å støtte kollektive lønnsforhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne støtten kan ta ulike former. Staten kan styrke den offentlige rollen til sentrale fagforeninger og arbeidsgiverforeninger gjennom korporative ordninger. De kan oppmuntre til fagforeningsmedlemskap gjennom Ghent-systemer for arbeidsledighetstrygd.
De kan gi gode lovbestemmelser for å garantere fagforeningenes rettigheter til å organisere seg og streike, samt å sikre arbeiderrepresentasjon på arbeidsplassen. Slike tiltak (med flere) bidrar til å styrke fagforeninger og kollektive forhandlinger slik at lønnsnivåer etableres i tariffavtaler med bred avtaledekning.
Denne tilnærmingen finnes i Norge, og i de andre nordiske landene. I varierende grad er dette også tilnærmingen i de fleste kontinentaleuropeiske landene, samt Italia og Japan. Selv om noen av disse landene også har lovbestemte nasjonale minstelønner, kommer det bare i tillegg til deres støtte til kollektive lønnsforhandlinger.
Vi kaller denne tilnærmingen «lønnsskalabeskyttelse» fordi et organisert arbeidsliv ikke bare gagner lavtlønte arbeidere, de definerer og beskytter også lønnsgruppene ovenfor de lavtlønnede. Dette hindrer arbeidere i å gli nedover lønnsstigen.
I den andre tilnærmingen bekjemper staten lavlønnsarbeid primært gjennom lovbestemte nasjonale minstelønninger, uten å gjøre mye for å støtte kollektive lønnsforhandlinger. Dette er tilfelle i flere sentral- og østeuropeiske land (Ungarn, Latvia, Litauen og Estland) samt to søreuropeiske land (Hellas og Portugal). Vi kaller denne tilnærmingen «bare minimum » fordi disse statene ikke tilbyr mye annet til lavtlønte arbeidere enn å garantere en minstelønn.
Den tredje tilnærmingen vi identifiserer består av land som alle har lovfestet nasjonal minstelønn, men supplerer den med betydelige arbeidsbetingede stønader (in-work benefits). Arbeidsbetingede stønader kan komme i mange former. I bred forstand består disse av offentlige stønader som går til enkeltpersoner eller husholdninger som er i arbeid, men tjener dårlig.
De fleste land har en eller annen form for arbeidsbetingende stønader, men landene i denne gruppen skiller seg ut ved å ha sjenerøse stønader og/eller ved å ha ytelser som er eksplisitt målrettet mot lavtlønnede (som Earned Income Tax Credit i USA).
Gruppen av land som følger denne tilnærmingen er mangfoldig. Den inkluderer alle engelsktalende demokratier, noen sentral- og østeuropeiske land (Polen, Tsjekkia, Slovakiske republikk og Slovenia), men også Frankrike, Luxembourg, Sør-Korea og Israel.
Vi kaller denne tilnærmingen «statslønn» fordi staten i praksis tar på seg en del av arbeidskostnadene. Dette kan føre til uønskede utfall, da det faktisk legger til rette for flere lavtlønte jobber.
I neste steg analyserer vi hvor effektive de tre tilnærmingene er for å begrense lavlønnsarbeid. Resultatene viste en tydelig rangering.
Den laveste andelen lavlønnsarbeid finnes i land med «lønnsskalabeskyttelse», drevet hovedsakelig av deres høye tariffavtaledekning. Med betydelig avstand, er nest beste tilnærming for å begrense lavlønnsarbeid «bare minimum».
Generelt sett er lovbestemte nasjonale minstelønner verre enn kollektive tariffavtaler når det gjelder å redusere lavtlønnet arbeid. Vi finner imidlertid at høyere nasjonale minstelønninger likevel reduserer lavlønnsarbeid.
Problemet med nasjonale minstelønninger er derfor tosidig.
For det første er de ofte rett og slett ikke høye nok til å beskytte mot lave lønninger.
For det andre, når de ikke følges opp av sterke kollektive forhandlinger, er det stor risiko for at lavkvalifiserte arbeidere får minstelønn som standard.
Den mest uheldige tilnærmingen når det gjelder lavlønnsarbeid er «statslønn» fordi inntektssikring fra staten, gir insentiver for arbeidsgivere til å bare betale minstelønn. Våre resultater er tilsvarende for lønnsulikhet.
Funnene gir en sterk indikasjon på hva som fungerer best. Samtidig er det bekymringsfullt å se at trenden i arbeidsmarkedspolitikken går i motsatt retning.
I vår forskning observerer vi en tydelig trend de siste tiårene bort fra støtte til kollektive lønnsforhandlinger og mot lovbestemte minstelønninger. Vi ser også en mer gradvis trend mot mer bruk av arbeidsbetingede stønader.
Funnene våre fører til klare anbefalinger til aktørene i arbeidslivspolitikken. For å redusere lavlønnsarbeid er styrking av organisert arbeidsliv og spesielt støtte til fagforeninger de beste verktøyene. Når land allerede har en lovbestemt nasjonal minstelønn, vil imidlertid det å øke nivået også være et effektivt virkemiddel mot lave lønninger.
Funnene våre samsvarer derfor med EU-direktivet om tilstrekkelige minstelønninger, som oppfordrer medlemsstatene til å støtte kollektive tarifforhandlinger og sikre anstendige minstelønnsnivåer. Bruken av arbeidsbetingede stønader bør begrenses.
Selv om de øker den disponible inntekten til husholdninger med lave lønninger, avhenger denne inntekten i stor grad av staten og mindre av arbeidsinntekt.
Dette har to negative konsekvenser.
For det første øker det, fra arbeidstakernes synspunkt, deres avhengighet av staten som er i motsetning til opplevelsen av anerkjennelsen ved å tjene sitt levebrød gjennom arbeid.
For det andre betyr arbeidsbetingede stønader at skattebetalere subsidierer arbeidsgivere som tilbyr dårlige jobber.
Dette debattinnlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
I dag er de enten 65, 63 eller 60 år, med en 85-årsregel som gir en mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen.
Colourbox
Pensjonen for 200.000 arbeidstakere i Norge på bordet
Kan det bli slutt på nattarbeid for butikkansatte? Det er blant spørsmålene et utvalg nedsatt av Stortinget skal vurdere.
André Kjernsli
Butikkansatte jobber sene kvelder og netter. Nå kan det bli en endring
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Erlend Angelo
Nå er norske Freia-ansatte bekymret
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Du kan ikke velge bort spisepausen i bytte mot tidligere fri.
Colorbox.com
Har jeg krav på betalt pause? Dette bør du vite om spisepausen
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Da Eva Kristin Wedøe fikk diagnosen falt mange brikker på plass.
Tormod Ytrehus
Eva Kristin har ADHD: – Fint å vite at folk ikke tror jeg er helt «løk i huet»
Lønnsoppgjøret skulle gi en reallønnsforbedring. De nye pristallene viser at det kan bli vanskelig å nå.
Brian Cliff Olguin
Lønna spises opp av prisveksten
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Butikkmedarbeider var det største yrket i 2022, men de siste ti årene har det blitt 8000 færre av dem.
Erlend Angelo, Martin Slørdal Guttormsen, Colourbox