JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Snakk sant om pensjon

Økt pensjonsalder er både usosialt og upopulært. Det er heller ingen forutsetning for å gjøre andre forbedringer i pensjonssystemet. Skal Ap og Høyre presse dette gjennom sammen, må de i det minste tørre å være ærlige om det, skriver Mímir Kristjánsson.

Økt pensjonsalder er både usosialt og upopulært. Det er heller ingen forutsetning for å gjøre andre forbedringer i pensjonssystemet. Skal Ap og Høyre presse dette gjennom sammen, må de i det minste tørre å være ærlige om det, skriver Mímir Kristjánsson.

Ole Berg-Rusten / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Ap og Høyre vil tvinge arbeidsfolk til å jobbe lenger. De er bare ikke så glade i å snakke om det.  

Regjeringen vil heve pensjonsalderen, og det betyr at folk må arbeide lenger før de får lov til å gå av med pensjon. Men Arbeiderpartiet tør ikke å si dette rett ut.

I stedet har de i debatt med meg hevdet at økt pensjonsalder egentlig handler om å bedre eldre arbeidstakeres rettigheter og løfte de uføretrygda.

Det er et demokratisk problem at regjeringen på denne måten prøver å tåkelegge debatten om en av de viktigste politiske sakene Stortinget skal behandle denne perioden.

Her kommer et forsøk på å skjære gjennom tåken og forklare hva endringene handler om:

Pensjonsutvalget foreslo sist sommer å gradvis heve pensjonsalderen, og det er dette forslaget arbeidsminister Tonje Brenna allerede har varslet at regjeringen støtter – i forkant av den varsla pensjonsmeldingen og før partiene på Stortinget har møttes til forhandlinger.

Hva betyr egentlig dette?

I dag kan man få pensjon fra 62 år, gitt at man har tjent nok i løpet av livet. Avtalefesta pensjon (AFP) teller med i denne vurderingen, slik at de fleste som jobber offentlig sektor eller i en privat bedrift med tariffavtale kan få pensjon fra 62.

Regjeringen ønsker å heve denne grensa. Det skal skje automatisk og gradvis. Pensjonsalderen vil «øke av seg selv», tilsynelatende uten at de folkevalgte har noe de skulle ha sagt fra år til år.

På denne måten slipper Arbeiderpartiet og Høyre en tilbakevendende debatt om hva pensjonsalderen skal være. Samtidig blir det nærmest umulig å få et demokratisk ordskifte om pensjon når dette systemet først er på plass.

Konsekvensene av endringen er store. Allerede for 1984-kullet vil nedre grense for når det er lov å ta ut pensjon være økt til 64 og et halvt år. For de født i år 2000 vil denne grensen være økt til om lag 66 år.

Men alle er ikke så heldige at de får gå av ved dagens nedre grense på 62. Først når du blir 67 år er du garantert pensjon fra Nav. Det betyr at de som har tjent for lite i løpet av livet, må jobbe noen år lengre enn andre.

Også denne øvre grensen vil regjeringen øke. For de som er født i 1984 vil man først ha rett på pensjon når man er 69 og et halvt år. For de født i 2000 vil denne grensen være om lag 71 år.

I framtida er det med andre ord ingen garanti for at vanlige arbeidsfolk får gå av med pensjon fra folketrygden før de blir 70. Det er en pensjonsalder som passer fint for politikere, men mindre fint for reinholdere eller tømrere.

Hvordan i alle dager har regjeringen fått dette til å handle om eldre arbeidstakeres rettigheter? Jo, fra 67 år har man i dag ikke lenger rett på dagpenger og får kun sykepenger i 60 dager. Pensjonsutvalget vil at disse rettighetene skal gjelde lenger i takt med økt pensjonsalder. Disse små forbedringene bruker nå regjeringen til å sukre en bitter pille som i praksis tvinger mange til å jobbe lengre.

Selv om regjeringen slår disse endringene sammen, er det ingen naturlov som sier at vi må gjøre det. Faktisk stemte Rødt for å gi eldre arbeidstakere bedre rettigheter for bare to år siden. Gjett hvem som stemte mot? Regjeringspartiene. Så lenge bedre rettigheter for eldre arbeidstakere ikke var koblet sammen med økt pensjonsalder, var disse forbedringene ikke interessante.

Rødt er mot å heve pensjonsalderen. Det er veldig bra dersom mange klarer å stå lenger i jobb, og vi må arbeide for å skape et inkluderende arbeidsliv som ikke sliter ut folk. Vi må likevel erkjenne at det allerede i dag er svært mange som ikke klarer å stå til verken 62 eller 67, fordi helsa svikter. Da hjelper det like lite å vedta økte aldersgrenser som å vedta fint vær.

Først og fremst handler dette om klasse. I dag lever mannlige kokker i snitt sju år kortere enn leger, og den ene prosenten med lavest inntekt lever i snitt 14 år kortere enn de som er på toppen. Forskjellene i levealder mellom fattig og rik har økt de siste årene. Derfor er det ikke rettferdig å straffe sliterne, bare fordi befolkningen i snitt lever lenger.

I tillegg til økt pensjonsalder, kommer pensjonsutvalget også med noen forbedringsforslag. Regjeringen har varslet at de vil støtte en variant av disse, men uvisst hvilken.

Den første forbedringen handler om uføre.

Før pensjonsreformen fikk uføre tjene opp pensjon til de var 67 år.  Med reformen ble dette kuttet til 62. Et flertall i pensjonsutvalget foreslår nå å heve grensa igjen til 65 år og et mindretall helt tilbake til 67.

I tillegg vil et mindretall at uføres skal kompenseres fullt ut for såkalt levealdersjustering, siden syke folk ikke selv kan kompensere for dette ved å jobbe lengre. Flertallet vil enkelt forklart kompensere for deler av levealdersjusteringen.

Den andre forbedringen handler om minstepensjon.

Pensjonsreformen medførte store kutt i minstepensjonen. Utvalget foreslår å moderere disse kuttene. Mindretallet vil at minstenivået skal holde tritt med lønnsveksten. Flertallet vil derimot ha en løsning som er så komplisert at man må ha doktorgrad i pensjon for å forstå den.

Hvert årskull skal få sitt eget minstepensjonsnivå, slik at det i fremtiden vil eksistere nesten 50 forskjellige nivåer for minstepensjon. Lykke til med å finne ut hvilket nivå du selv ender på!

Rødt støtter selvfølgelig både økt minstepensjon og bedre pensjon for uføre. Dersom regjeringen ønsker flertall for slike forbedringer uten å øke pensjonsalderen, står vår dør når som helst åpen for forhandlinger. Alternativet til dette er å nok en gang velge samarbeid med Høyre.

Økt pensjonsalder er både usosialt og upopulært. Det er heller ingen forutsetning for å gjøre andre forbedringer i pensjonssystemet. Skal Ap og Høyre presse dette gjennom sammen, må de i det minste tørre å være ærlige om det.

Warning
Annonse
Annonse