Stein Sneve

Det har vært få positive nyheter å hente for de rødgrønne partiene på de siste måneders meningsmålinger. Derfor må september-målingen Opinion har gjort for FriFagbevegelse komme som vann i ørkenen for dem.

Arbeiderpartiet går fram for første gang på et halvår og det er igjen rødgrønt flertall blant velgerne. For første gang siden april.

Hadde dette vært valgresultatet ville Ap, Sp, SV, Rødt og MDG til sammen fått 86 mandater, Høyre, Frp, Venstre og KrF 83. I august var stillingen 92–77 til borgerlig side.

Hovedårsaken er Rødts sterke framgang, hadde dette vært et valgresultat ville de doblet antall mandater fra høsten valg.

Målingen: Rødt og SV sikrer flertall. Nå leder de rødgrønne igjen

Det er lett å tolke det som en uttelling for partiets standhaftige kamp mot dagens strømregime. Men for det andre partier som har profilert seg på den kampen peker pilene motsatt vei. Fremskrittspartiet går tilbake 3,8 prosentpoeng, og ender med 11,0 prosent og sitt laveste resultat siden februar.

De taper primært velgere til Høyre, som likevel går ørlite tilbake. Likevel er Høyre fortsatt landets klart største parti, med 28,3 prosent mot Aps 21, 5.

Ap er nok likevel fornøyd med å ha snudd en langvarig negativ trend og igjen måles over 20 prosent. Nå er denne framgangen innenfor feilmarginen, men Ap vil nok likevel ta den til seg og bruke den for å inspirere til en ekstra innsats framover.

Det vil fremdeles være nødvendig. For selv om de rødgrønne kan registrere en klar framgang nå er den langsiktige trenden negativ. Det gjelder særlig Senterpartiet som i løpet av ett år har halvert sin oppslutning, og ligger an til å miste 17 av 28 stortingsmandater.

Selv om partiet går litt fram på denne målingen kan det synes å ha stabilisert seg rundt seks prosent. Nå vil det tallet åpenbart skjule forskjeller fra kommune til kommune og landsdel til landsdel, og valget i 2023 er et kommunevalg.

Nesten alle av Sps seire i regjering kommer distriktene til gode, så der kan de forbli et ordførerparti. Men i stort tyder alt på at partiet går et hardt år i møte.

Bedre blir det ikke av at Sps velgerlojalitet fremdeles ligger på 30-tallet. Det er ekstremt lavt, til sammenligning sier 80 prosent av de som stemte Høyre i 2021 at de vil gjøre det samme nå.

Både SV og Rødt har en velgerlojalitet tett oppunder dette og Ap har lyktes med å få tilbake flere gamle velgere siden målingen i august. Sp framstår dermed som det store problempartiet på rødgrønn side, mens Frps tilbakegang kan koste de borgerlige flertallet.

Uansett bidrar denne målingen – tatt opp temmelig nøyaktig ett år før neste års valg – til enda mer politisk usikkerhet og viser at hvem som ender opp som vinnerne i 2023 fremdeles ikke er avgjort.

Debatt: «Regjeringa må skaffe seg en jernbanepolitikk før den kan være på riktig spor»