Ebba Wergeland

Arbeidsmedisiner

Den 20.juni skal Stortinget diskutere kompensasjon til oljearbeiderne fra pionertida. De fortjener både unnskyldning og kompensasjon fra staten som tillot helsefarlige arbeidsforhold og siden henviste dem til upålitelige erstatningsordninger når helseproblemene meldte seg.

Bare de friskeste fikk jobb på plattformene. Likevel fikk mange av dem med årene helseproblemer på grunn av de dårlige arbeidsforholdene, ikke minst de helsefarlige stoffene. Mange strevet i årevis med å få godkjent helseproblemene som yrkessykdommer med rett til erstatning.

Nav og forsikringsselskapene har hatt varierende praksis: «Ordninger er tilsynelatende på plass, men for den enkelte er det kamp for å få hjelp til å klare seg i hverdagen. Dette har resultert i at oljearbeidere opplever å ha fått svært varierende behandling, diagnosesettinger og varierende erstatninger.»*

Jeg har sett nærmere på to yrkessykdomssaker fra pionertidas oljearbeidere. Det ga meg innblikk i et system som nærmest virker rigget for avslag. Ikke med hensikt, men fordi systemet er selvtilfreds.

Ingen utenforstående kan kontrollere hvordan erstatningsordningene virker og påpeke skjevheter. Nav offentliggjør ikke statistikk for yrkessykdomssaker. Finans Norge offentliggjør årlig tall for hva slags saker de får meldt inn fra forsikringsselskapene. Bedre enn Nav, men ikke godt nok.

Den ene saken gjaldt en oljearbeider med alvorlig beinmargskade. Beinmargen produserer blodceller og normal funksjon er livsviktig. Mange oljearbeidere har vært i kontakt med stoffet bensen fordi det finnes i råolje. Bensen var kjent som en beinmargsgift lenge før Norge fant olje. Derfor overrasket det meg at Nav ikke hadde godkjent dette som en yrkessykdom.

Jeg hjalp pasienten å klage fordi jeg fant svakheter i den arbeidsmedisinske spesialisterklæringen. Klagen fikk Nav til å be om «second opinion» - ny vurdering - fra en annen arbeidsmedisinsk avdeling. Deretter godkjente de sykdommen likevel. Men hvor mange når fram med en klage hvis de ikke får hjelp fra jurist eller arbeidsmedisiner - som sjelden er gratis?

Pasienten opplevde Navs godkjenning, slik mange gjør, som at han endelig ble trodd. Men han døde før forsikringsselskapet fikk bestemt seg for om han skulle få noe fra dem. Loven om yrkesskadeforsikring åpner for godkjenning av flere sykdomstilfeller enn Navs regler gjør. Men bruker forsikringsselskapene den muligheten? Godkjenner de virkelig flere saker enn Nav?

Det ser snarere ut som om mange bare avventer Navs vedtak og kopierer avslagene. Navs godkjenninger kopierer de derimot slett ikke alltid. Hvem kontrollerer om forsikringsselskapene følger loven?

Den andre saken gjaldt en oljearbeider med lungekreft. Han hadde vært utsatt for asbest, slik mange var de første tiårene. Han hadde også vært røyker. Nav avslo fordi Navs lege mente at tobakksrøykingen var «hovedårsak» til lungekreften. Også dette avslaget overrasket meg såpass at jeg hjalp til med klagen.  Jeg husket fra tidligere år at Navs rundskriv beskrev hvordan samtidig påvirkning av tobakksrøyk og asbest ga større risiko for lungekreft enn summen av risikoen fra hvert av stoffene alene.

Derfor sa rundskrivet: «I lungekrefttilfeller med bakgrunn i asbest og tobakksbruk skal således hele lidelsen godkjennes». Men her hjalp ikke klagen. Jeg forsto like lite som pasienten av svarbrevet fra Nav der de forklarte hvorfor de sto på sitt. Det var nok mest for jurister.

I ettertid oppdaget jeg at Navs rundskriv har fått et tillegg som kan forklare avslaget.

Nå skal lungekreft bare godkjennes fullt ut som yrkessykdom hos røykere «i de tilfeller hvor asbesteksponeringen alene er tilstrekkelig». Ettersom det ikke er finnes noen nedre grense for hva som er «tilstrekkelig» asbestmengde til å gi lungekreft, høres dette merkelig ut. Men Nav mener det skal mye til for å være «tilstrekkelig». De etterspør dokumentasjon som ingen oljeselskap kan levere, langt mindre oljearbeideren.

Tillegget i rundskrivet effektiviserer kanskje saksbehandlingen, men hvem har gått god for det medisinske kunnskapsgrunnlaget? Og hvor mange asbestutsatte arbeidere med lungekreft har fått beskjed av Nav om at de ikke kan få yrkesskadeerstatning, eller bare halv erstatning, fordi de har vært røykere?

Nav legger urimelig stor vekt på den ene legeerklæringen de innhenter, og tar ikke hensyn til at det legen sier i en pasientsak om «sannsynlig årsakssammenheng» er subjektiv synsing. Når legen i den siste saken sier at røyking er hovedårsaken, er det legens mening, ikke vitenskap.

En annen lege med samme kompetanse kan godt mene at asbest er hovedårsaken. De kan likevel være enige om at asbest er en biologisk mulig årsak. Arbeidsmedisinere kan ikke svare Nav på mer enn det med faglig troverdighet.

Oljearbeiderne som fikk helseproblemer har en fordel. De er organisert og kan informere hverandre om rettigheter og sammenlikne saker. De fleste andre pasienter vet ikke at de har en yrkessykdom hvis ikke arbeidsgiver, fagforening, Nav, forsikringsselskap eller lege forteller dem det.

Et flertall av dem som etter norsk lov har rett til yrkesskadeerstatning, får det derfor aldri.

* (Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) avdeling Offshore, sitert i NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.)