Merete Jonas

1. nestleder Forbundet Styrke

Øyvind Båtvik

Statens vegvesen

I 2016 ble Nye Veier opprettet som en ny vegeier i tillegg til Statens vegvesen, og i 2020 ble vegadministrasjon under Statens vegvesen (SVV) oppløst.

Vi fikk da 11 nye vegeiere i tillegg på fylkesveiene.

Forbundet Styrke mener at Nye Veier A/S må implementeres i Statens vegvesen, slik at Norge sikres god statlig styring med riksveiene, kostnadseffektiv drift og en ansvarlig aktør for samfunnssikkerhet og beredskap.

Vi ser konsekvensene av oppsplittingen, både på utbyggingsprosjektene, drift og vedlikehold og ikke minst innen beredskap.

For eksempel har Statens vegvesen ansvar for drift og vedlikehold av riksvei 13. Nye Veier A/S har ansvar for utbedringer av den samme riksveien.

Dersom det går et skred på riksvei 13, rykker Statens vegvesens entreprenør ut og ordner opp før veien åpnes for trafikk igjen. De får ikke sette opp et nytt fang-gjerde, for det er definert som utbedring. Det må Nye Veier A/S gjøre.

Likeledes når det skjer en trafikkulykke, og autovern blir revet ned. Da rykker SVV ut og ordner opp, men vegvesenet får ikke sette opp et nytt autovern. Det er definert som utbedring, hvilket Nye Veier A/S har ansvar for, og må ut med eget anbud på.

Mens tiden går. Fartsgrensene må tilsvarende reduseres til nytt autovern er på plass. En slik prosess kan ta opptil ett år. Trafikksikkerheten er redusert.

Når et prosjekt er ferdig, er det byggherren som er ansvarlig for drift/vedlikehold av «sine» veier. Hver entreprenør brøyter bare for sin byggherre.

Statens vegvesen har ansvar for riksvegen gjennom Kristiansand, mens det er OPS (Offentlig-privat samarbeid) som har ansvar for Kristiansand-Grimstad, Statens vegvesenet har ansvar for Grimstad-Arendal, mens Nye Veier A/S har ansvar for Arendal-Tvedestrand.

Brøytebilene på Sørlandet kjører mer med skjæret oppe enn nede langs E18. Dette er lite bærekraftig.

I en krisesituasjon er det viktig å sikre fremkommelighet, ikke minst for politi, ambulanse og forsvaret. Og hvem har da ansvaret for å følge opp eventuelle omkjøringsveger. Er disse vedlikeholdt for økt døgntrafikk?

Og hva med kommunikasjonen mellom de ulike vei-eierne? Det er behov for større overordnet kontroll på vegnettet for å sikre framkommelighet for militære/sivile kjøretøyer ved kriser.

Det også en trafikksikkerhetsproblematikk ved at man som to konkurrerende vegeiere vil få et behov for å bygge billigst mulig for å framstå som billigst. Et resultat av dette er bygging med smalere vegskuldre som Nye veier ønsker i et forsøk på å kunne bygge mer vei.

Med økende trafikkmengde er slike tiltak direkte trafikkfarlige for myke trafikanter. Her er det spesielt de syklende som ikke ønsker å benytte gang/sykkelsti den mest problematiske gruppen. I forbindelse med smalere veiskuldre vil det også være redusert framkommelighet for nødetater og ikke minst bergingsbiler ved trafikkuhell.

Et siste aspekt er at med både Statens vegvesen og Nye veier som vegeiere vil det over tid utvikle seg til en mye dyrere løsning enn å ha én eier.

Noen deler av veireformen er evaluert, men ikke alle. Særlig utbyggingsprosjektene og ansvarspulveriseringen.

Forbundet Styrke sitt spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er: Vil du bidra til en evaluering som tar for seg disse delene av reformen?

Dette er dysfunksjonelt.