Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Spørsmålet er bare hvor mye Ap/Sp-regjeringen klarer å endre på budsjettet. De store postene er det lite å gjøre med.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) bedyrer at han ikke har lagt inn noen snubletråder for den nye regjeringen. Han står inne for all politikken som skjuler seg under budsjettets mange poster. Solberg-regjeringen strammer kraftig inn på bruken av oljepenger. Det er naturlig og fornuftig at budsjettet slankes når vi nå er i ferd med å legge koronakrisen bak oss.

Støre og Vedum må det kutte på andre områder for å finne penger til hjertesakene. Det mest åpenbare er å reversere Solberg-regjeringens kutt i formuesskatten. Det samme gjelder skattelettelsen til unge i jobb med lav eller middels inntekt.

Det blir som lovet en kraftig økning i CO2-avgiften, men denne foreslås ikke lenger å bli direkte kompensert i form av lavere veibruksavgift. Dermed øker i tilfelle pumpeprisen på diesel og bensin. Dette blir en hard nøtt å knekke for den nye regjeringen. Vedum har langt på vei gjort seg til bilistenes talsmann i valgkampen, og Ap har en egen variant der bilister i distriktene blir delvis skjermet.

Vedum har også lovet lavere elavgift. Her kom regjeringen ham i forkjøpet ved å legge inn et kutt på 1,5 øre per kilowattime, noe som er en reduksjon på ni prosent. Slik sett blir det vanskeligere for den rødgrønne regjeringen å tilby enda mer på et allerede stramt budsjett. Og den politiske gevinsten av et ytterligere kutt er i realiteten svekket.

Den avtroppende regjeringen foreslår at det skal brukes 322 oljemilliarder neste år. Det er 2,6 prosent av oljefondet. Dette er godt under den magiske grensen på 3 prosent, som er rettesnoren i den såkalte handlingsregelen. Til sammenlikning brukes det over 400 oljemilliarder i år. Mye av dette er klokelig satt inn på å møte koronakrisen.

Det gjenstår å se hvor den nye regjeringen legger lista for oljepengebruk. De sentrale politikerne i både Ap og Sp holder kortene tett til brystet. Støre-regjeringen bør holde seg til Sanners krittstrek, for den synes å være en gyllen middelvei når økonomer strides om budsjettet er stramt eller ei.

Det kan straffe seg å strekke strikken lenger enn forsvarlig. Oljefondet er nå mer følsomt for svingende aksjekurser enn det som var tilfelle da tilførselen fra oljevirksomheten utgjorde brorparten av inntjeningen. Ansvarlige politikere bør ta høyde for risikoen som ligger her. Allerede i februar hevet sentralbanksjef Øystein Olsen en advarende pekefinger. Den er fortsatt like betimelig.