Kommentar:
«Støres selvmål»
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Ap-leder Jonas Gahr Støre må nok en gang forsvare sine pengeplasseringer.
Øyvind Aukrust
Jonas Gahr Støre har nok en gang fått politisk trøbbel med sine pengeplasseringer.
kjell.werner@anb.no
Den arvede formuen er satt inn i fond som i tredje omgang er investert i det private velferdsforetaket Stendi (tidligere Aleris Omsorg). Dette kunne NRK avsløre onsdag. Ap-lederen la seg flat med en gang han fikk rede på investeringen og ga DNB beskjed om å trekke ham ut av denne pengeplasseringen. Det pikante med historien er at Ap i årets valgkamp har fokusert på å bekjempe slik profitt i velferden.
Det dreier seg riktignok om en beskjeden aksjepost, men her er det prinsippet som er viktigst. Det hjelper fint lite at pengeplasseringen heller ikke er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer. Poenget er at det for en politiker er en dødssynd hvis det ikke er samsvar mellom liv og lære. Det er all grunn til å spørre hvorfor Støre ikke har lært av sin egen feil i 2017, for også da ble Ap-lederens store formue et stort tema i valgkampen. Den gang overlot han riktignok jobben til DNB som porteføljeforvalter og trodde at problemet var ute av verden.
Men så feil kunne Støre ta. I etterpåklokskapens lys er det lett å se at Støre burde ha gitt klarere føringer til forvalterne i DNB. I sitt stille sinn innrømmer han det sikkert for seg selv. På den annen side er det ikke så lett å holde orden på slike fondsplasseringer, for investeringene flytter seg hele tiden for å gi avkastning med en fornuftig risiko. Alternativt kunne Støre ha satt hele formuen i banken, og nøyd seg med minimal avkastning. Da ville det i tilfelle ha vært andre regler for ham enn 1,5 million nordmenn som har satt penger i fond.
Problemet for Ap nå er at fokuset blir tatt bort fra de sakene som partiet ønsker å løfte fram i valgkampen. Noen velgere vil riste på hodet og kalle dette for en fillesak. Andre vil kanskje rømme til Aps venner på venstresiden, mens det også kan bli lekkasje andre veien. Faren er at enda flere setter seg på gjerdet i ren frustrasjon.
Det bør selvsagt være et rimelig samsvar mellom liv og lære, og politikere må finne seg i å bli satt under lupen. Men slike saker må ikke blåses til større proporsjoner enn det som er realiteten. For Ap-leder Jonas Gahr Støre har det dessverre blitt en ulempe at han har fått en stor arv. Det burde ikke være negativt for Ap at partilederen er rik. Det står snarere respekt av en Ap-leder som mener at rike som ham bør betale mer i skatt.
