JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Strømprisutvalget kastet ballen til politikerne. Hvem følger opp?

Det er nå to år siden strømkrisen traff. Bedriftene står fortsatt i en uoversiktlig situasjon, skriver Heidi Finstad.

Det er nå to år siden strømkrisen traff. Bedriftene står fortsatt i en uoversiktlig situasjon, skriver Heidi Finstad.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Verken bedrifter eller husholdninger ønsker å leve på støtteordninger.

Grønt industriløft er regjeringens eget prestisjeprosjekt.

Naturressurser, kunnskapsmiljøer, industriell kompetanse og historiske fortrinn i Norge skal tas i bruk for å skape grønne verdikjeder med stort eksportpotensial.

Lave strømpriser har vært et historisk norsk konkurransefortrinn inntil høsten 2021. Gunstige strømpriser har til dels kompensert for andre og høyere kostnader ved å drive industri i Norge.

En ny situasjon med sterke prissvingninger og kraftig økning i strømpriser i Norge og Europa preger nå bildet. Det er store prisvariasjoner på strøm mellom regioner innenlands, og mot utlandet.

Energieffektivisering og kraftutbygging for å ha kraftoverskudd i Norge er pekt på som premiss for å gi lavere strømpriser enn i Europa.

Prisnivået på strøm vil uansett ligge på et høyere nivå enn vi er vant til, men kraftoverskudd her hjemme kan gi konkurranseevne mot europeiske konkurrenter.

Det er nå to år siden strømkrisen traff. Bedriftene står fortsatt i en uoversiktlig situasjon med konkurransevridning både innad i Norge og mot utlandet.

Verken bedrifter eller næringsorganisasjoner er i stand til å skaffe seg oversikt over hvordan ulike land håndterer energi, industri- og næringspolitikk.

En treffsikker norsk politikk som fremmer verdiskaping i Norge betyr at myndighetene må medvirke bedre til å gi norsk næringsliv innsikt i hva som faktisk skjer i andre land. Dette er viktig for at bedriftene skal kunne håndtere risiko og konkurransebildet mot utlandet som grunnlag for drift og investeringer.

Næringslivet har ventet på strømprisutvalgets rapport, der det er skapt en forventning fra politikerne om at de nærmest skulle kunne plukke tiltak som virket mot høye strømpriser.

Utfordringen er at det i liten grad vises til grep som virker for næringslivet på kort sikt, og hvor strømprisutvalget heller kaster ballen tilbake til politikerne.

Utvalget viser til at det er politikkens oppgave å finne løsninger, omfordele og prioritere. 

Debatten om lavere norske strømpriser stadig sirkler rundt husholdningenes behov og støtteordninger. Dette er selvsagt viktig, men strøm som rammebetingelser er også viktig for arbeidsplasser i norske bedrifter.

Byggenæringen og treindustrien treffes nå hardt av et historisk kraftig fall i nyboligsalget. Verken bedrifter eller husholdninger ønsker å leve på støtteordninger.

Næringslivet har en iboende innovasjonskraft. Nå trengs det innovativ politikk mer enn noen gang for å håndtere både en selvforsterkende boligkrise og en vedvarende og uholdbar strømsituasjon.

Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for både strøm og nok boliger på kort tid er avgjørende, også for et grønt industriløft.  

Det trengs fremfor alt politisk handling som gir løsninger, omfordeler, og med prioriteringer som virker på kortere sikt – for å få til langsiktig omstilling. 

Annonse
Annonse