Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ved første øyekast kan ideen virke besnærende, men det er to alvorlige innvendinger. Det er åpenbart brudd med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Samtidig vil det skape press i norsk økonomi å bruke 21 ekstra oljemilliarder gjennom slik kreativ triksing med statsbudsjettet. Økt rente blir resultatet av slik politikk.

SV vil ha en omstillingsavgift per enhet olje og gass som blir produsert. Denne kommer på toppen av CO2-avgiften, som partiet også vil øke. Omstillingsavgiften vil ifølge SV kunne bringe inn 21 milliarder kroner, som partiet så vil bruke på grønne statlige investeringstiltak. Havvind, hydrogen, grønn maritim skipsfart og karbonfangst og lagring nevnes som eksempler på slike tiltak.

Her svarer Torgeir Knag Fylkesnes: «SV jukser ikke med handlingsregelen»

Problemet er bare at et ekstra sugerør inn i Oljefondet strider mot opplegget som det så langt har vært bred politisk enighet om, nemlig at alle inntektene fra olje- og gassvirksomheten skal gå ubeskåret inn i Oljefondet. SV jukser også med handlingsregelen som tilsier at politikerne årlig bare skal bruke om lag tre prosent av fondet. Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen gnir seg i hendene over at også SV vil ha unntak fra handlingsregelen, riktignok «bare» til grønn omstilling. Han ser nå muligheter til å finansiere veiutbygging på den samme måten.

– Å innføre en særskatt på oljevirksomhet, som skal brukes til andre industriinvesteringer i norsk økonomi, oppfatter jeg som en ren omgåelse av handlingsregelen. Det er med andre ord bare en økning av oljepengebruken, forkledd som klimapolitikk, sier Venstres Sveinung Rotevatn. Han mener at en slik politikk vil gi høyere prisvekst, og dermed høyere rente for folk. Bedre kan det knapt sies. Den grønne omstillingen må finansieres over det ordinære statsbudsjettet, prioritert opp mot andre gode formål.

SV skryter av at partiet bruker mindre oljepenger i sitt alternative statsbudsjett enn det regjeringen legger opp til. Men det er bare på papiret, når vi ser bort fra SVs triksing med tall. SVs reelle oljepengebruk er nemlig 21 milliarder høyere. Strengt tatt skulle SV bare ha brukt 3 prosent av disse milliardene.

Og hvis alle de 21 milliardene investeres i prosjekter i 2022 vil det skape økt press i norsk økonomi. Dette tilsvarer 0,7 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt. Samfunnsøkonomenes tommelfingerregel sier at rentenivået da fort vil bli rundt ett prosentpoeng høyere enn det som ellers ville ha vært utviklingen.

Det vil i tilfelle bety at en familie med 3,5 millioner kroner i gjeld får rundt 27.000 kroner i økte renteutgifter. Dette er prisen for SVs klimagrep.