Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bør det innføres et nasjonalt mobilforbud i barne- og ungdomsskolen?

Spørsmålet stilles stadig oftere. Nå er det KrF som i ensom majestet drar i gang denne debatten. Men ideen blir fort lagt død, for det er bredt politisk flertall som ikke vil legge seg på forbudslinjen.

Den gjengse oppfatningen er at elevene skal få ha med mobilen inn i klasserommet dersom skolen tillater det. Rikspolitikere flest toer sine hender.

Tankene går tilbake til fjernsynets inntog i Norge, og ikke minst debatten om å tillate farger på TV-skjermen.

10. desember 1971 vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer at farge-TV skulle bli en realitet. Senterpartiet og Venstre, samt noen representanter fra KrF og Arbeiderpartiet, stemte mot. Kritikerne ville holde fast på TV-skjermer i svart og hvitt.

En viktig begrunnelse fra motstanderne var at man lettere kunne forveksle TV-sendingene med virkeligheten hvis bildene ble vist i farger. Da kom Einar Førde (Ap) med disse bevingede ord: «Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar». Det hører med til historien at farge-TV ble innført som en prøveordning. Det er fortsatt ikke formelt vedtatt som en permanent ordning.

Jeg er teknologioptimist. Sveriges tidligere statsminister, Stefan Löfven, har sagt det svært så godt.

Da sosialdemokraten Löfven ble spurt om han frykter ny teknologi, var svaret: «Nei, jeg frykter gammel». Fasttelefon er historie. Mobiltelefonen er kommet for å bli, og med smarttelefonen har vi tatt et nytt teknologisk kvantesprang.

Samtidig kommer vi langt med sunt vett, spesielt når dette også støttes av forskning.

Dagens unge får en smarttelefon i hånden, allerede fra ganske tidlig alder.

De håpefulle unge bruker store deler av døgnet til å surfe på sine dingser, for å følge med på TikTok, Snapchat og andre apper. Foreldrene forsøker å styre mobilbruken, men det er ikke lett.

På den annen side handler det om å henge med i utviklingen, ikke bli koblet av. Jeg husker selv hvordan det var å få TV i huset et par år senere enn mange av kameratene.

Dagens unge må selvsagt bli innviet i den nye digitale hverdagen. PC-er og nettbrett har jo blitt en naturlig del av vår virkelighet. Men det å ha tilgang til mobilen også i klasserommet har åpenbart sine negative sider.

Både internasjonal og nasjonal forskning viser dette med all tydelighet. En Unesco-rapport fra i vår forteller oss at elever som bruker mobiltelefon på skolen presterer dårligere enn de som ikke har med seg denne dingsen inn i klasserommet.

Sara Abrahamsson, som nå er forsker ved Folkehelseinstituttet, har levert en doktoravhandling som viser den samme forskjellen. Ved ungdomsskoler med mobilforbud blir det bedre karakterer og mindre mobbing.

Og effekten er størst blant jentene, trolig fordi jenter i den alderen bruker mobilen mer enn guttene.

Spørsmålet er da om et nasjonalt forbud mot mobilforbud i grunnskolen er veien å gå. Eller det er godt nok å la skolene lokalt selv bestemme.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier at hun støtter alle rektorer som innfører mobilforbud, og hun poengterer at mange kommuner allerede har gjort nettopp det. Men Brenna vil ikke ha et nasjonalt forbud.

På mange skoler er det vanlig å ha skap, såkalte mobilhoteller, hvor elevene legger fra seg sine mobiler når de går inn til time. Kunnskapsministeren vet ikke hvor mange skoler som har innført mobilforbud, men en rundspørring NRK foretok i 2019 gir oss en viss pekepinn.

Hver tredje skole svarte at de har et forbud, halvparten forteller om et delvis forbud.

På Høyres landsmøte i vår var det en heftig debatt om mobilbruk i skolen.

Tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup var blant dem som kjempet for et forbud, men hans fløy tapte så det sang da det ble stemt over forslaget.

Frankrike og Nederland har innført forbud, og Danmarks statsminister Mette Frederiksen har tatt til orde for en innstramming.

Jeg har stor sans for regjeringens varslede tillitsreform i offentlig sektor.

En slik reform må innebære at nasjonale myndigheter har tillit til at man ute i virksomhetene kan løse oppgavene uten for stramme rikspolitiske tvangstrøyer.

Lærerne må for eksempel få mulighet til å være lærere. Og rektorer må i samarbeid med foreldre og elever ha en viss frihet til å løse utfordringene lokalt.

På den annen side må vi ha visse nasjonale kjøreregler å forholde oss til. Alternativet kan fort bli kaos og uklarhet.

I Norge kjører vi bil på høyre side av veien. Det er ikke lov å røyke på skolene. Grensen for fravær i skolen er nasjonal.

Da kan det være god logikk i å innføre et forbud mot bruk av mobiltelefon i skolen. Slik kan vi holde synden unna klasserommene.

Dagens unge får uansett med seg det som skjer via sine skjermer. Selv måtte jeg gå til naboen for å få med meg TV-bildene av Apollo 11s månelanding i 1969.