Kjell Werner

Regjeringen har kommet med den ene budsjettlekkasjen etter den andre, men vi har ikke fått svar på om den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften blir videreført neste år.

I disse dager legges de største brikkene i puslespillet som i oktober skal bli et statsbudsjett for 2024.

Høyre-toppene Henrik Asheim og Nikolai Astrup har et godt poeng når de ber regjeringen allerede nå om å vise kortene. De vil vite når ekstraskatten blir fjernet.

I år ble det innført fem prosent ekstraordinær arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner.

Nyheten kom som lyn fra klar himmel da statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram i oktober i fjor. Ekstraskatten vil gi en inntekt i statskassen på nær 8 milliarder kroner, og dette er en regning som er veltet over på de fleste av landets bedrifter.

Regjeringen bedyret at ekstraskatten er midlertidig, men noen sluttdato ble ikke gitt.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hevder at ekstraskatten er et situasjonsbestemt tiltak.

«Når vi ser at presset i økonomien begynner å dempe seg og vi har kontroll på situasjonen, er meningen at dette fases gradvis ut», sier Vestre.

Han forteller at regjeringen, i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet, vil komme tilbake til hvordan utfasingen skal gjøres.

La oss gjøre et forsøk på å tolke det næringsministeren sier.

Avgiften skal altså fases gradvis ut. Det vil trolig innebære at avgiften trappes ned, og i beste fall blir noe lavere allerede neste år.

Mer interessant er det at vi må vente på svar helt til første uka i oktober. Velgerne går dermed uvitende til valgurnene om en drøy uke, og landets bedrifter må leve i uvisshet i en måned ekstra.

Regjeringen bør fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften med et pennestrøk allerede nå.

Den burde aldri ha vært innført, men panikken tok dessverre overhånd da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i fjor høst skulle legge siste hånd på budsjettverket.

Ekstraordinære utgifter, blant annet som følge av krigen i Ukraina og strømstøtteordning, måtte nemlig finansieres.

Da var det enkelt å ty til et ekstra påslag på arbeidsgiveravgiften. Og det ble bedyret at dette var en midlertidig skatt.

NHO krever at denne avgiften er historie neste år. Det er fristende å minne om at forløperen til momsen også ble innført som en midlertidig ordning i 1935.

Dette ble en permanent avgift som i år gir staten en inntekt på 400 milliarder kroner – like mye som skatt på inntekt og formue til sammen.

Regjeringen sitter nå samlet i en todagers budsjettkonferanse. Her blir 2024-budsjettet i realiteten spikret.

Når dette arbeidet er unnagjort, bør statsminister Jonas Gahr Støre snarest gi et klart svar på hva som skjer med arbeidsgiveravgiften. Velgerne bør få vite.

Det er greit at regjeringen lekker godsaker fra budsjettet. Men dette er bare en halv sannhet.

Dersom statsministeren fortsatt velger å holde arbeidsgiverkortet tett til brystet, har han trolig et dårlig kort på hånda.