Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Oljefondet vil kanskje ikke kaste av seg like mye som vi lenge har vært vant til. Dette var budskapet vi torsdag fikk i den tradisjonelle årstalen til sjefen i Norges Bank. Men alt var ikke som vanlig, og årsaken tilskrives naturlig nok korona-pandemien. Det var ingen gjester i salen, og det ble heller ikke noe av middagen på Grand Hotell.

Koronaen dannet også mye av bakteppet i de økonomiske vurderingene til sentralbanksjefen. Det største tilbakeslaget siden andre verdenskrig har så langt satt dype spor i det norske samfunnet. Det var riktignok verre i mellomkrigstiden, men det er en fattig trøst. Øystein Olsen slo fast at Norge var godt rustet til å møte den økonomiske krisen som ble utløst av pandemien. Samtidig er det grunn til å merke seg av andelen langtidsledige er større enn ved tidligere kriser. Olsen har et poeng når han et bekymret for at mange av disse kan falle ut av arbeidsmarkedet.

Kommentar: «Hvorfor skal EØS og ESA blandes inn i hvordan vi driver kommunale sykehjem og idrettsanlegg?»

I motsetning til mange andre land har Norge mulighet til å føre en ekspansiv finanspolitikk uten å ta opp gjeld. Årsaken er selvsagt at vi har 11.000 oljemilliarder på bok. I dag kan vi glede oss over at framsynte politikere på disse tider i 2001 «fant opp» den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Daværende statsminister Jens Stoltenberg, med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som finansminister, må tilskrives mye av æren for dette budsjettmessige grepet.

Poenget med handlingsregelen er at vi bare skal bruke avkastningen av fondet, altså bare ta ut rentene som om det var et bankinnskudd. Dermed vil fondet bli en evighetsmaskin som også kommer neste generasjoner til del. De første årene ble avkastningen beregnet til fire prosent. Siden 2017 har tre prosent vært det magiske tallet. Samtidig er poenget at vi skal kunne bruke mer i dårlige tider som nå under korona-krisen. Forutsetningen er at vi klarer å holde igjen i gode tider.

Kommentar: «Vi må belage oss på magrere tider i årene framover»

Aksjekursene har steget kraftig de siste årene. Det norske oljefondet har derfor fått godt betalt for å ta risiko i dette markedet. Men ifølge sentralbanksjefen kan vi ikke legge til grunn at gevinsten vil bli like høy i tiden framover. Nå antyder Olsen i stedet en avkastning på «nær to prosent». Tretallet er kanskje historie.

Vi tør minne om at politikerne dessverre lukket øynene da Øystein Olsen allerede i 2012 ville jekke ned tallet fra fire til tre prosent. I år er det riktignok bare en antydning, men politikerne bør likevel ta hintet. Vi går inn i en periode med trangere budsjetter. Da kan det være smart å legge seg på en forsiktig linje når avkastningen fra oljefondet skal anslås. I et usikkert marked er det uklokt å ta for stor risiko.