Fredrik Bakkemo Kostøl

Førsteamanuensis ved NTNU

Elin Svarstad

Forsker ved Fafo

Sammenlignet med andre land er andelen arbeidstakere som jobber i en tariffbundet bedrift, høy i Norge – cirka 64 prosent.

Mens alle arbeidstakere er omfattet av en tariffavtale i offentlig sektor, er under halvparten i privat sektor ansatt i tariffbundne virksomheter.

Det har vært en svak, men stabil nedgang i avtaledekningen de siste 20 årene, særlig i tjenesteytende næringer.

I samme periode har organisasjonsgraden blant arbeidsgivere økt. Bedrifter blir altså i økende grad medlemmer av en arbeidsgiverforening uten å tegne tariffavtale.

Hvorfor unngår mange arbeidsgivere fortsatt tariffavtaler? Og lønner det seg egentlig å stå utenfor?

Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en avtale mellom en bedrift eller en arbeidsgiverorganisasjon og et fagforbund, som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Men en tariffavtale er også mer enn det.

I de aller fleste lokale avtaler inngår den såkalte Hovedavtalen som første del av den lokale avtalen. Hovedavtalen kalles «arbeidslivets grunnlov» fordi den inneholder spillereglene i arbeidslivet. 

Den beskriver blant annet når arbeidskamp (streik og lockout) kan benyttes, og retten til å velge tillitsvalgte på arbeidsplassen. Den inneholder også prinsipper for de ansattes involvering i bedriftens utvikling og arbeid som fremmer produktiviteten.

Systemet med tariffavtaler i det norske arbeidslivet er bygget på en erkjennelse av at samarbeid tjener begge parter mer enn konflikt.

Det betyr ikke at man underkjenner den fundamentale interessemotsetningen som eksisterer mellom arbeid og kapital – arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker begge å maksimere sin andel av den verdiskapningen som skjer i en virksomhet.

Men gjennom å jobbe sammen for å gjøre kaka størst mulig, kan begge parter komme bedre ut. Denne dobbeltheten i relasjonen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er bakgrunnen for begrepet konfliktsamarbeid.

Hvorfor velges tariffavtale bort?

Fafo har tidligere undersøkt hvorfor bedrifter ikke inngår tariffavtale.

Et sentralt funn er at bedrifter uten tariffavtaler vurderer fordelene ved å inngå avtale lavere enn bedrifter med tariffavtale. Det kan med andre ord tyde på at ubundne bedrifter ikke ser den store gevinsten av å være part i en tariffavtale.

En nylig publisert studie kan bidra til å nyansere et slikt synspunkt.

Vi har studert sammenhengen mellom organisasjonsgrad, tariffavtale og produktivitet i norske foretak i privat sektor. Vi finner at foretak som inngår tariffavtale, øker sin produktivitet i årene etter at avtalen ble inngått.

I gjennomsnitt er det å inngå en tariffavtale forbundet med en økning i arbeidsproduktiviteten på om lag 5 prosentpoeng.

Effektivitet og demokrati

To hensyn ligger til grunn for Hovedavtalens bestemmelser om medvirkning og medbestemmelse: effektivitet og demokrati.

Begge er viktige, og den todelte begrunnelsen viser at bedriftsøkonomiske resultater ikke nødvendigvis er det eneste som skal vektlegges når vi evaluerer tariffavtalenes virkemåte.

Kanskje er det verdier vi ønsker å ha i det norske arbeidslivet, selv om de ikke fanges opp i det bedriftsøkonomiske regnestykket.

Men – våre funn tyder altså på at den samhandlingen som tariffavtalen innbyr til, faktisk kan være forbundet med høyere produktivitet. I så måte er våre funn i tråd med intensjonen i Hovedavtalen om at:

«De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon og drøftelse bidra til økt verdiskaping og produktivitet og derved til de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling og trygge og gode arbeidsplasser.»

Konkurransefortrinn eller hemsko?

Selv om våre funn viser at tariffavtale kan være forbundet med økt produktivitet, betyr det ikke nødvendigvis økt lønnsomhet.

Det er kostnader forbundet med å inngå tariffavtale, blant annet knyttet til pensjon.

Det kan være en reell barriere for mange bedrifter, som vi skal ta på alvor. Likevel mener vi at våre resultater kan være nyttig kunnskap for arbeidsgivere (og ansatte) i bedrifter uten tariffavtale.

Vurderingen av om det lønner seg å inngå tariffavtale, handler ikke bare om kostnader, men også om muligheten for langsiktig samarbeid og stabilitet.