JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Debatt

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Noen ganger dukker det opp streiker der helt fundamentale prinsipper står på spill. Tesla-streiken i Sverige er en sånn streik.
30.11.2023
10:41
13.12.2023 10:34
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

I vårt naboland Sverige, har 130 Tesla-arbeidere vært ute i streik siden slutten av oktober.

Fagforbundet deres, IF Metall, organiserer om lag 300.000 arbeidere, og har et kampfond som kan holde i 500 år.

Motstanderen deres har imidlertid også ressurser til å holde på lenge: De kjemper mot en av verdens rikeste menn, den høyreekstreme mangemilliardæren og fagforeningsknuseren Elon Musk, som har gitt streng beskjed til sitt svenske datterselskap om ikke å inngå en tariffavtale.

De svenske metallarbeidernes leder, Veli-Pekka Säikkälä, ser ut til å ha forsøkt å unngå at streiken skulle bli en konflikt med Musk personlig. Det gjorde han trolig ut fra kunnskap om hvordan stormannsgale narsissister oppfører seg: Menn som Musk er vanskelige å få snudd dersom snuoperasjonen kan framstå som et prestisjenederlag.

Nå ser imidlertid det toget ut til å ha gått. Musk har meldt seg på for fullt i konflikten, blant annet gjennom medieplattformen Twitter/X, som han fikk eierskapet til i fjor. Der kaller han de svenske fagforeningenes oppførsel for «galskap».

Musk er kjent for sin aggressive motstand mot fagforeninger.

Tesla tapte nylig en rettssak i USA mot en arbeider som hadde blitt ulovlig oppsagt for å ha organisert seg, og National Labor Relations Board har gjentatte ganger påpekt hvordan selskapet har etterforsket, trakassert, disiplinert og diskriminert ansatte som melder seg inn i en fagforening. 

Tidligere i år sa selskapet opp 30 ansatte i Buffalo, etter at de hadde forsøkt å organisere kollegaene sine.

Tesla oppfører seg på samme måte overalt i verden – også her i Norge.

«Hver gang jeg besøker Teslas verksteder, blir vi kastet ut det sekundet de hører jeg kommer fra fagforeninga», fortalte Oskar Lindøe, leder for Fellesforbundets avdeling 1, til FriFagbevegelse nylig.

Leder i avdeling 5, Richard Storevik, fortalte at deres organisasjonsarbeider har et eget Excel-ark for Tesla-medlemmene, som er redde for at arbeidsgiveren skal finne ut av at de er LO-medlemmer.

Oligarker som Elon Musk og Amazon-eier Jeff Bezos bruker nesten like mye penger på å knuse fagforeninger som de gjør på å finansiere private romferder. Hvert år svir amerikanske arbeidsgivere av svimlende summer på tiltak som skal hindre at de ansatte får medbestemmelse på arbeidsplassene.

Denne arbeidslivsmodellen står i skarp motsetning til den nordiske arbeidslivsmodellen, som har blitt kjempet fram gjennom 150 år med organisering.

Vi lever i en tid der den nordiske modellen ikke bare utfordres av menn som Elon Musk, men også av høyreekstreme og erkeliberalistiske politikere – blant annet i Finland og Sverige.

Derfor er Tesla-streiken som et historisk veikryss: Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp.

Mange streiker handler om små forbedringer og gradvise reformer.

Innimellom dukker det imidlertid opp streiker av en annen type, der viktige og helt fundamentale prinsipper står på spill. Streiken i Sverige er en sånn streik.

Begge parter vet at mye står på spill.

For svensk fagbevegelse dreier streiken seg om den grunnleggende retten til å være organisert, til å kunne forhandle kollektivt om lønn, og om arbeidernes rett til å være med å påvirke og utforme sin egen arbeidsplass.

For Musk vil en innrømmelse til fagbevegelsen være den første han gjør noensinne, i en situasjon der fagbevegelsen er på offensiven i flere land, til og med i USA.

Da de amerikanske bilarbeiderne nylig avsluttet streiken sin mot de største bilgigantene, sto Tesla uberørt tilbake, med langt lavere lønninger og fortsatt kjemisk fritt for fagforeninger.

Men lederen for fagforbundet United Auto Workers, Shawn Fain, sa da streiken var over at de vil bruke de kommende årene på å gjenreise arbeiderbevegelsen. Det skal de gjøre «ved å organisere som vi aldri har organisert før», også i selskaper som Tesla.

Fain oppfordret også andre forbund til å gå sammen med UAW i et koordinert oppgjør med det han kalte «milliardærklassen», med et langsiktig mål om å markere 1. mai 2028 «i Haymarket-opprørets ånd».

Stridsmidlene partene tar i bruk, gjør også konflikten prinsipiell.

Fagbevegelsen har støttet opp om de streikende gjennom sympatistreik og blokader mot Tesla: Havnearbeiderne nekter å losse og laste Tesla-biler, renholderne nekter å vaske bilprodusentens «showrooms», postbudene har sluttet å levere brev, deler og registreringsplater, og elektrikere, malere og andre bygningsarbeidere har sluttet å utføre vedlikehold, inkludert på selskapets ladestolper og verksteder.

Også i Norge har Fellesforbundet varslet at de vil stanse forsøk på å omgå de svenske sympatiaksjonene.

På den andre siden har vi Tesla, som henter inn streikebrytere slik arbeidsgiverne hadde for vane å gjøre under «de store kampårene» i skandinavisk historie.

I den dramatiske mellomkrigstida kjempet ikke fagbevegelsen bare fram hovedavtaler og en respekt for organisasjonsretten, men den tok også opp – og vant langt på vei – kampen mot fascismen.

Den gangen ble fagbevegelsen forsøkt kneblet gjennom tvangslover, møtt med våpenmakt og organisert streikebryteri – for å til slutt tvinge fram et kompromiss med motparten. Det er dette kompromisset den finske Petteri Orpo-regjeringen nå angriper, med drastiske inngrep i streikeretten som ett av tiltakene. De finske forslagene vekker gjenklang også i Sverige, der flere næringslivsledere nå tar til orde for å begrense adgangen til å streike, og ikke minst adgangen til å erklære sympatistreiker.

Ordet «sympatistreik» er et av de vakreste ordene vi har i språket vårt.

Sympatistreiker og blokader har blitt brukt i utallige arbeidskonflikter opp gjennom historien, i tilfeller der arbeidsgiverne har nektet å imøtekomme de ansattes ønske om tariffavtale, medbestemmelse og forhandlingsrett.

Grupper med lav forhandlingsmakt, i bransjer der organisasjonsgraden er lav og gjennomtrekket av folk er høyt, er helt avhengige av en slik form for solidaritet.

Derfor vekker også sympatistreikene reaksjoner. I en debattartikkel i Svenska Dagbladet hevdet administrerende direktør i den markedsliberalistiske tankesmia Timbro, Benjamin Dousa, at fagforeningsmakt er skadelig for Sverige.

I hans optikk er sympatiaksjonene et overgrep mot en forsvarsløs mann – som tilfeldigvis er klodens rikeste, og dermed også en av de mektigste. 

Gunther Mårder, administrerende direktør i Företagarna, skrev i Dagens Industri at fagforeningene bruker «mafialignende virkemidler».

At fagforeningsmakt sikrer maktbalanse, i det som ellers er et ekstremt assymetrisk maktforhold, er helt usynlig i Timbros og Företagarnas verden.

De ser verken den opphopningen av makt Musk besitter med sine flere tusen milliarder kroner, eller hvordan han og andre oligarker omsetter denne økonomiske kapitalen i politisk innflytelse. De ser også helt bort fra at Musk kontrollerer en av verdens viktigste demokratiske debattflater, medieplattformen Twitter/X.

Twitter/X har de siste årene blitt en viktig del av vår felles demokratiske offentlighet. Etter Musks oppkjøp av plattformen har den også blitt et kraftig våpenarsenal for den ekstreme høyresiden. Etter at han kjøpte Twitter har Musk brukt selskapet som et våpen i kampen mot det han kaller «Woke-viruset», og til å spre rasistisk og antisemittisk møkk, desinformasjon og høyreekstreme konspirasjonsteorier.

Ifølge Anti-Defamation League økte antisemittisk innhold med 61 prosent de to første ukene etter at Musk overtok kontrollen. Det var også en sterk vekst i poster med hatefullt innhold mot svarte og mot homofile menn. Musk inviterte dessuten tilbake Donald Trump, som hadde blitt kastet ut etter kuppforsøket 6. januar 2021, og Kanye West, som hadde blitt kastet ut for jødehat. 

Det hvite hus har nylig fordømt det de kaller Musks «avskyelige promotering» av antisemittisme. De siste dagene har Musk forsøkt å rette opp noe av skaden han har gjort på sitt eget selskap ved å besøke Benjamin Netanyahu i Israel, og lovet ham og de høyreekstreme regjeringsmedlemmene hans støtte i krigføringen i Gaza.

Det er en uhellig allianse som kan tolkes på mange vis – men det er også en påminnelse om vår tids hovedkonflikt, mellom oligarkisk makt på et lite fåtalls hender, og demokrati og medbestemmelse for alle.

Fagbevegelsens kamp mot Musk bør ikke bare ses som en kamp mellom arbeid og kapital, men også som en del av vår tids kamp mellom fåmannsvelde og folkestyre, mellom demokrati og diktatur.

Musk og hans allierte ønsker et arbeidsliv der folk som han alene bestemmer – og de omfavner politikere som ønsker seg den samme eneveldige makten i samfunnet.

Fagbevegelsens mål er, og har siden dens spede begynnelse vært, et helt annet: Et samfunn der alle skal ha et ord med i laget, og der også vanlige mennesker har noe de skal ha sagt.

Et arbeidsliv og et samfunn med maktbalanse og frihet. Et samfunn der makt ikke er rett, og hvor demokratiet ikke er den beste styreformen du kan kjøpe for penger – men et sosialt demokrati, der både makt og rikdom blir delt rettferdig.

Å få til dette krever kamp; kamp mot vår tids oligarker og wannabe-diktatorer. Kampen foregår både på arbeidsplassene og i gatene.

Og den kampen tar våre svenske søstre og brødre nå. De fortjener vår fulle og aktive støtte.

Aktuelt: Fagbevegelsen i Europa mobiliserer mot Tesla

30.11.2023
10:41
13.12.2023 10:34



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet