Det er grunn til å stille spørsmål ved om Høgre då eigentleg har ein plan for å sikre lønns- og arbeidsvilkår når dei skal konkurranseutsette, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Kronikk
To myter om private i velferda
Det er ikkje alt Høgre seier om private aktørar i velferda som er så lett å tru på.
Ei av dei mest diskuterte sakene i denne valkampen er kommersielle aktørars rolle i velferda. Her er det greitt å vere ueinige om sak, men høgresida har også fleire påstandar som er upresise, eller forvirrande.
Her er to av dei:
Myte 1: Venstresida undergrev den norske velferdsmodellen
Høgre ga i vår ut eit hefte om sin politikk for private aktørar i velferda. Her skriv dei at den norske velferdsmodellen tradisjonelt er basert på eit samarbeid mellom offentlege og private, og at venstresida no undergrev denne tradisjonen.
Dei skriv:
«Den norske velferdsmodellen har derfor historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle – med det offentlige som bærebjelken – til det beste for innbyggerne, og for det offentliges regning. Venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å utfordre den norske velferdsmodellen, og er i ferd med å lykkes med det. En utradering av de private og ideelle alternativene som finnes i landet, er i klar strid med den norske velferdsmodellen.»
Denne historiefortellinga er selektiv. Ja, norsk velferd blei utbygd på 1900-talet i eit samarbeid mellom ideelle aktørar (som sanitetskvinnene), små private aktørar og ikkje minst det offentlege, og det offentlege tok meir og meir ansvar på siste del av 1900-talet. Men på 2000-talet har dette endra seg.
No har også store, ofte utanlandskeigde kommersielle selskap kome inn og tatt ei sentral rolle i vesentlege delar av norsk velferd, som for eksempel i barnehagar og i heimetenester.
Velferdstenesteutvalet går gjennom denne utviklinga og fortel om korleis ideelle på ei rekke område har fått ein mindre andel blant dei private, mens dei kommersielle har blitt fleire dei siste 20 åra.
Under er ein tabell frå utvalet som viser korleis ideelle utgjer ein stadig mindre del av kommunal helse og omsorg, mens dei utanlandske konserna har fått ein stadig større del.
NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten.
Venstresidepartia seier nei til denne utviklinga med stadig fleire kommersielle aktørar. Det er eit forsvar av den tradisjonelle norske modellen for velferd, ikkje i strid med den.
Og det er ingen parti som går til val på færre ideelle aktørar i velferda.
Myte 2: Høgre skal ikkje kutte lønn eller arbeidsvilkår på å konkurranseutsetje
Høgre har sagt ei rekke gongar at dei skal stille krav om like lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranseutsetting av sjukeheimar, for eksempel i landsstyretalen til Erna Solberg i juni.
Det er bra, for dei siste åra har vist oss at dei tilsette tapar store beløp på konkurranseutsetting. Verst er tilfella der folk tapar retten til AFP og kan gå glipp av millionbeløp. Problemet er at dette er vanskeleg politikk å gjennomføre i praksis.
For det fyrste er dette eit løfte det er vanskeleg å levere på (sjå punktet under), men for det andre er det desto mindre sannsynleg når Høgre i kommune etter kommune har lagt fram alternative budsjett der dei har planlagt for store innsparingar gjennom konkurranseutsetting.
I Oslo har Høgre budsjettert med å spare 95 millionar kroner på å konkurranseutsette sjukeheimar i 2023.
I Stavanger har dei budsjetter med å spare 100 millionar på det same.
I Trondheim er summen 80 millionar. Her har ordførarkandidat Kent Ranum tatt avstand frå Høgres alternative budsjett for 2023 og meiner det ikkje er relevant som utgangspunkt for kva Høgre vil gjere i neste fireårsperiode.
Det er interessant å spørje kva Høgre har tenkt å spare på, om det ikkje er dårlegare lønns- og arbeidsvilkår eller redusert bemanning.
Som velferdstenesteutvalet skriv: «Siden velferdstjenester gjennomgående er arbeidsintensive, er bemanning og lønnsnivå de viktigste elementene for virksomhetenes kostnadsnivå».
Eit hovudpoeng frå Høgre har vore at dei skal stille krav ved konkurranseutsetting om at dei tilsette skal behalde lønns- og arbeidsvilkår.
LO har vore ute og vist korleis dette løftet frå høgre ikkje er mogleg å levere på, og nyleg var det ei sak i KK som viste at dette var vanskeleg å gjennomføre innafor EØS-regelverket.
Eg gjekk tilbake og såg på Høgres plan for private i velferda, som dei la fram i juni, for å sjå nærmare på korleis dei tenkjer å gjennomføre dette kravet om å ivareta lønns- og arbeidsvilkår, og då er det tydeleg at dei ikkje har det heilt klart for seg sjølv heller.
Dei skriv at dei vil utrede det, mellom anna ved at «det utredes hvilket handlingsrom Norge har til å stille strenge krav til lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser».
Det er grunn til å stille spørsmål ved om dei då eigentleg har ein plan for å sikre lønns- og arbeidsvilkår når dei skal konkurranseutsette.
Det er altså fleire ting som skurrar ved Høgres politikk for velferd i kommunane. Og 11. september er det valdag. Etter det får vi sjå korleis det går. Men jo betre Høgre gjer det, jo større sjanse er at vi får fleire kommersielle aktørar.
Og skal vi legge dei alternative budsjetta deira til grunn, vil dei fortsatt legge opp til å skulle spare pengar på konkurranseutsetting. Det er stor sjanse for at det vil gjere det vanskelegare å jobbe i helse- og omsorg.
Og er det noko brukarane av desse tenestene no treng, er det fleire, og ikkje færre, folk på jobb.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen