Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen

Arbeiderpartiet går ubønnhørlig mot sitt dårligste valg etter krigen.

Dagsavisens kommunemåling gir Jonas Gahr Støres parti en oppslutning på 18,4 prosent. Hvis det skulle bli valgresultatet, betyr det en tilbakegang på 6,4 prosentpoeng og at mer enn hver fjerde velger har forlatt partiet siden sist kommunevalg.

Da vi spurte folk hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg, ble resultatet det samme: 18 prosent.

Arbeiderpartiet sliter som aldri før i partiets ærerike historie.

Regjeringsmakkerne i Senterpartiet kan derimot trøste seg med en betydelig sterkere kommunemåling enn stortingsmåling. Partiet nyter noe større tillit lokalt enn nasjonalt.

Selv om også Trygve Slagsvold Vedums parti går voldsomt tilbake på vår kommunemåling, målt mot valgresultatet i 2019, gjør de det relativt bedre når spørsmålet er hva folk vil stemme i det kommende lokalvalget.

Det er mulig det er fattig trøst, men en oppslutning for Sp på 8,8 prosentpoeng, skulle det bli valgutfallet, er historisk sett et godt resultat. Senterpartiet er i realiteten tilbake på et normalnivå.

Ingenting er derimot som normalt for Arbeiderpartiet. Der er det betydelig vanskeligere å finne lysglimt i tallmaterialene.

18 prosent oppslutning på vår stortingsmåling for august er riktignok opp fra monstermålingen i mars som ga Støres parti støtte av 15,5 prosent av velgerne. Men selv ikke de beste taleskrivere og spinndoktorer kan kryste en suksesshistorie ut av tallene.

Det eneste som kunne vært anført på plussida, må være at det kunne vært verre. Med tanke på sommerens statsrådsavganger og partinestleder Tonje Brennas nestenulykke i møte med habilitetsreglene, er en framgang fra vår junimåling på 0,4 prosentpoeng kanskje det nærmeste man kommer noe håpefullt for partiet.

En svakt oppadgående pil på målinga er bedre enn alternativet på vei inn i den avsluttende valgkampen.

Skulle en oppslutning på 18 prosent bli resultatet ved valget 11. september, vil det med oppsiktsvekkende margin være det svakeste valgresultatet for partiet i moderne tid.

Det vil være en tilbakegang på 8 prosentpoeng fra stortingsvalget som i 2021 ga partiet makta. Det vil være en halvering av partiets oppslutning målt mot valget i 2009 da Norge ga partiet tommel opp for Jens Stoltenbergs fire år som statsminister.

Partiet ser ut til å tape mange ordførere, og taket om de største byene ser ut til å glippe.

Utstillingsvinduet Oslo virker tapt. Mandag fikk hovedstadsleder Raymond Johansen 15,2 i Aftenpostens Oslo-måling, og han ligger an til å tape valget. Håpet ligger i framgang for byrådspartnerne SV og MDG.

Mønsteret er det samme i svært mange av landets byer og mest folkerike kommuner. Ifølge TV 2s siste prognose ligger det an til borgerlig flertall i 41 av de 50 største kommunene. Nå ser Arbeiderpartiet ut til å tape makta i Oslo, Stavanger og Bergen. I tillegg taper de i Kristiansand og Drammen.

Bare i Trondheim av de største byene beholder partiet og dets allierte makta, slik det ligger an nå. I bare tre av landets 15 største byer vil det være rødgrønt styre etter valget i september.

Men i tirsdagens måling i VG ligger det an til å bli en thriller i Oslo. 100 stemmer skiller de to sidene. Det er også håp i alle velgerne som ikke har bestemt seg, de som sitter på det såkalte gjerdet.

På TV 2s ferske måling fra torsdag krymper avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Og det er verdt å ha i mente det utrolige taktskiftet som skjedde etter Arendalsuka i 2017. Da var det Ap som fløy høyt for så å kollapse på valgdagen.

Kan Erna Solbergs mannskap gå tom for krefter på oppløpssiden?

Taper Arbeiderpartiet makta i de store byene og resultatet bli 18 prosent vil det være en svært dyster fasit, og den onde spiralen Arbeiderpartiet nå er inne i, vil spinne enda fortere.

Verken politikk eller nye ansikter inn i partiledelsen har bremset farta i denne historiske nedturen.

Les også: Bodø Ap ertes for «trøstesløse» valgplakater: – Trodde det var fleip