Stig M. Storvik, regiondirektør i kriminalomsorgen region øst

I FriFagbevegelse 8. februar skriver nestleder i NFF, Tommy Fredriksen, om den krevende situasjonen ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

En del av det som fremkommer i kronikken er gjenkjennelig, men mye er dessverre upresist eller direkte feil.

Det er riktig at Stortinget bevilget 100 millioner kroner for å styrke bemanningen i kriminalomsorgen i 2023. Kriminalomsorgsdirektoratet har valgt å fordele disse pengene etter formålet på ulike måter.

For Indre Østfold fengsel (IØF) sin del ble styrkingen gjort gjennom å etablere et aktiviseringsteam med fem fengselsbetjenter. Budsjettet for aktiviseringsteamet er på fem millioner kroner, som betyr at Eidsberg har fått sin «andel» av satsingen.

Det kan også nevnes at IØF fikk i bevilget fem millioner kroner i varige driftsmidler til ungdomsteam i 2020. Begge teamene inngår som en naturlig del av sikkerheten ved fengselet og bidrar med å redusere innsattes isolasjon med 6000-7000 timer hvert år.

Bemanningsfaktoren i førstelinjen ved avd. Eidsberg er rundt 0,75, altså 0,75 ansatte pr. innsatt. Til sammenligning er bemanningsfaktoren i nabofengselet Halden fengsel 0,60.

God bemanningsfaktor hjelper lite hvis ansatte som skal være på jobb faktisk ikke er der. Avdeling Eidsberg har over tid slitt med et høyt sykefravær, samtidig som det har vært svært vanskelig å rekruttere faste ansatte og vikarer.

Dette har ført til tynne vaktlister og mye bruk av overtid og vikarer. Siden november har avdeling Eidsberg måtte endre dagsplanen til under 6 timer utetid fra cella grunnet lav bemanning og høyt sykefravær.

Det er riktig at det for tiden står 16 ledige turnuslinjer ved avdeling Eidsberg. Fengselet arbeider kontinuerlig med å rekruttere faglærte fengselsbetjenter til disse stillingene, men dessverre viser det seg vanskelig.

Hvorfor fokuserer ikke nestlederen i NFF på rekrutteringsutfordringer i stedet for å fremme påstander om at ledelsen velger å ikke beholde fengselsbetjenter etter pliktåret?

Min erfaring er at det er gode grunner dersom en pliktårsbetjent ikke får fortsette etter pliktåret.

Tidligere var stram økonomi hovedgrunnen til ikke å ansette utover i ledige turnuslinjer, men bildet har på kort tid blitt snudd fullstendig på hodet. Nå skriker de fleste fengslene i region øst etter faglærte betjenter i ledige turnuslinjer.

Krevende økonomi har ikke vært og skal ikke være et hinder for å ansette betjenter i ledige turnuslinjer. Dette har også spareplanene i kriminalomsorgen vært meget tydelig på.

Det er heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bli bedre med det første.

Jeg håper derfor at arbeidsgiver og fagforeningene kan være enige om at det å rekruttere og beholde ansatte vil være den største utfordringen til kriminalomsorgen de nærmeste årene.

Vi må derfor jobbe sammen for å øke antall aspiranter og bedre rammebetingelsene til de ansatte slik at flere velger å bli i yrket. Da må lønningene opp og ansatte må føle seg trygge på jobb, slik Rambøl-rapporten har avdekket at mange idag ikke opplever.

Tilbake til avdeling Eidsberg så jobber regionen og lokal ledelse på kort sikt med å styrke bemanningen, og redusere belegget for å senke «trykket» i avdelingene.

I disse dager fordeles pliktårsbetjentene til fengslene, og regionen har i samarbeid med fagforeningene blitt enige om å fordele 14 pliktårsbetjenter til Eidsberg. Dette er langt over det antall avdelingen tidligere har mottatt.

I tillegg viderefører regionen styrking av budsjettet til IØF, utover det budsjettfordelingsmodellen legger opp til.

I 2023 fikk avdeling Eidsberg 8,2 millioner kroner utover budsjettfordelingsmodellen og i 2024 omfordeles fem millioner ekstra til IØF. Det samme gjelder Oslo fengsel, som får 12 millioner kroner ekstra i 2024.

Konsekvensen av omfordeling er at noen enheter får mindre å rutte med, men heldigvis har fengslene i region øst lang og god tradisjon på å stille opp for hverandre når det trengs.