Julie Renberg

Det er mange som jobber i fysisk belastende yrker. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er ofte høy. Selve arbeidet kan være belastende nok i seg selv. Det mange ikke er klar over, er at bruken av arbeidsklær og -utstyr også gir belastning på kroppen.

SINTEF har forsket på bruken av arbeidstøy. Vi har funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med cirka ni prosent. Hvis man bruker verneutstyr i tillegg, øker belastningen totalt med hele 18 prosent. Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, avgjør hvor mye det koster å ha på arbeidsklær.

Når det gjelder verneutstyr, som sko og hjelm, er særlig vekten avgjørende. Det har også stor betydning hvor på kroppen den ekstra vekten er plassert. Dess lenger ut på armer og bein, jo større blir kostnaden av å bære verneutstyr. En fin tommelfingerregel er at en halv kilo på føttene er like tungt som å bære to kilo på ryggen.

Valg av arbeidstøy og verneutstyr vil derfor påvirke den ansattes fysiske arbeidsbelastning. Dermed vil valg av arbeidstøy påvirke sannsynligheten for å utvikle belastningsskader.

Fjelltur eller lange vakter

Det har lenge vært lagt vekt på gode klær og lette sko til fritidsbruk. Hvem har vel ikke et par sko eller en jakke med Gore-Tex i skapet. Fritidsutstyret har utviklet seg mye. Der har man jobbet for økt funksjonalitet, som for eksempel bedre passform og økt fukttransport. Ikke minst har turtøyet blitt lettere og lettere. Vi har sett mindre til denne utviklingen for arbeidstøy. Skal du velge deg et par fjellsko, står alltid vekten oppgitt. Det samme er ikke tilfellet for arbeidssko.

Er man passe aktiv på fritiden, så går man kanskje noen turer i uka, og tar en fjelltur et par ganger i året. Til sammenlikning er mange på jobb minst åtte timer om dagen, fem dager i uken, år etter år. Hvis man så spør seg hvor det er viktigst med lett og funksjonelt tøy og utstyr, på fjelltur eller på lange vakter, så er nok svaret klart.

p

Sikkerhet til nytte og besvær

Arbeidstøy og verneutstyr har som regel funksjoner som skal ivareta den ansattes sikkerhet. Det kan være alt fra beskyttelse mot kroppsvæsker til skudd eller flammer. Problemet er at jo mer man skal beskytte kroppen fra det som er på utsiden, jo større ergonomiske problemer skaper det for brukeren. Det største problemet er vekten. Men også klumpete og stiv bekledning som reduserer bevegelsesfriheten kan være et problem. Vekt, tykkelse og stivhet kan gi både varmestress og større arbeidsbelastning. Ofte vil det også påvirke prestasjonen.

I verste fall kan beskyttelsesutstyret eller klærne oppleves som så ubehagelige at de ansatte slutter å bruke det. Når behovet for beskyttelse i tillegg ikke oppfattes som reelt, er det enda mer sannsynlig at man slutter å bruke utstyret. Derfor er det ikke alltid slik at mer beskyttelse er bedre beskyttelse. De som kjenner dette på kroppen daglig, er tjent med at både arbeidsgiver og klesindustrien har kunnskap om beskyttelsesbehovet og et bevisst forhold til kostnaden klærne og utstyret har for dem som bruker det.

En størrelse passer ikke alle

Uansett yrke påvirkes man av bekledning og utstyr som bæres på kroppen. Mange yrkesgrupper har særskilte behov når det gjelder bekledning eller verneutstyr. Men optimal arbeidsbekledning bør gi riktig beskyttelse og god bevegelighet, ha rett passform og mulighet for justering og ventilering, holde deg passe varm, og den bør være så lett som mulig. Dessverre er det ikke alle arbeidsplasser som gir sine ansatte optimal arbeidsbekledning.

Ett eksempel er mangel på bekledning som passer til kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Kjønnstilpasset bekledning har ikke noe med fargevalg å gjøre. Riktig passform vil være ulik for menn og kvinner. Arbeidstøy bør derfor finnes til begge kjønn, med god passform, i et stort utvalg størrelser. Et minimum må være bekledning som går langt nok ned i størrelse, med gode muligheter for justering i livet, ved anklene og ved håndleddene. Justeringsmuligheter vil komme alle til gode, uavhengig av kjønn. Dårlig passform vil derimot både gå ut over komforten og gi ekstra belastning på kroppen.

p

Slå et slag for forebygging

Vil man fremme god helse, komfort og ytelse på arbeidsplassen er det stort potensial i å utvikle, kjøpe og bruke god bekledning og godt utstyr. Skal man få til dette, bør produsenter oppgi vekt på bekledning og verneutstyr sammen med de andre spesifikasjonene. Men også arbeidsgivere og innkjøpsansvarlige må gjøres bevisste på hvilken kostnad klærne og utstyret har på kroppen. De må også forstå hvilket forbedringspotensial som finnes, slik at for eksempel vekt og passform inngår i kjøpskriteriene sammen med krav til beskyttelse.

Det handler rett og slett om å gjøre arbeidshverdagen lettere ved å minske belastningen. Slik forebygger man muskeltretthet, skade og sykefravær, samtidig som man øker arbeidstakerens ytelse.

Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det mye å tjene på godt og riktig tilpasset arbeidstøy.