JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

Håvard Sæbø

Debatt:

«Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader», skriver forsker Julie Renberg

Over tid kan arbeidsbekledning og verneutstyr slite på kroppen og bidra til belastningsskader.
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34

Det er mange som jobber i fysisk belastende yrker. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er ofte høy. Selve arbeidet kan være belastende nok i seg selv. Det mange ikke er klar over, er at bruken av arbeidsklær og -utstyr også gir belastning på kroppen.

SINTEF har forsket på bruken av arbeidstøy. Vi har funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med cirka ni prosent. Hvis man bruker verneutstyr i tillegg, øker belastningen totalt med hele 18 prosent. Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, avgjør hvor mye det koster å ha på arbeidsklær.

Når det gjelder verneutstyr, som sko og hjelm, er særlig vekten avgjørende. Det har også stor betydning hvor på kroppen den ekstra vekten er plassert. Dess lenger ut på armer og bein, jo større blir kostnaden av å bære verneutstyr. En fin tommelfingerregel er at en halv kilo på føttene er like tungt som å bære to kilo på ryggen.

Valg av arbeidstøy og verneutstyr vil derfor påvirke den ansattes fysiske arbeidsbelastning. Dermed vil valg av arbeidstøy påvirke sannsynligheten for å utvikle belastningsskader.

Fjelltur eller lange vakter

Det har lenge vært lagt vekt på gode klær og lette sko til fritidsbruk. Hvem har vel ikke et par sko eller en jakke med Gore-Tex i skapet. Fritidsutstyret har utviklet seg mye. Der har man jobbet for økt funksjonalitet, som for eksempel bedre passform og økt fukttransport. Ikke minst har turtøyet blitt lettere og lettere. Vi har sett mindre til denne utviklingen for arbeidstøy. Skal du velge deg et par fjellsko, står alltid vekten oppgitt. Det samme er ikke tilfellet for arbeidssko.

Er man passe aktiv på fritiden, så går man kanskje noen turer i uka, og tar en fjelltur et par ganger i året. Til sammenlikning er mange på jobb minst åtte timer om dagen, fem dager i uken, år etter år. Hvis man så spør seg hvor det er viktigst med lett og funksjonelt tøy og utstyr, på fjelltur eller på lange vakter, så er nok svaret klart.

p

Sikkerhet til nytte og besvær

Arbeidstøy og verneutstyr har som regel funksjoner som skal ivareta den ansattes sikkerhet. Det kan være alt fra beskyttelse mot kroppsvæsker til skudd eller flammer. Problemet er at jo mer man skal beskytte kroppen fra det som er på utsiden, jo større ergonomiske problemer skaper det for brukeren. Det største problemet er vekten. Men også klumpete og stiv bekledning som reduserer bevegelsesfriheten kan være et problem. Vekt, tykkelse og stivhet kan gi både varmestress og større arbeidsbelastning. Ofte vil det også påvirke prestasjonen.

I verste fall kan beskyttelsesutstyret eller klærne oppleves som så ubehagelige at de ansatte slutter å bruke det. Når behovet for beskyttelse i tillegg ikke oppfattes som reelt, er det enda mer sannsynlig at man slutter å bruke utstyret. Derfor er det ikke alltid slik at mer beskyttelse er bedre beskyttelse. De som kjenner dette på kroppen daglig, er tjent med at både arbeidsgiver og klesindustrien har kunnskap om beskyttelsesbehovet og et bevisst forhold til kostnaden klærne og utstyret har for dem som bruker det.

En størrelse passer ikke alle

Uansett yrke påvirkes man av bekledning og utstyr som bæres på kroppen. Mange yrkesgrupper har særskilte behov når det gjelder bekledning eller verneutstyr. Men optimal arbeidsbekledning bør gi riktig beskyttelse og god bevegelighet, ha rett passform og mulighet for justering og ventilering, holde deg passe varm, og den bør være så lett som mulig. Dessverre er det ikke alle arbeidsplasser som gir sine ansatte optimal arbeidsbekledning.

Ett eksempel er mangel på bekledning som passer til kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Kjønnstilpasset bekledning har ikke noe med fargevalg å gjøre. Riktig passform vil være ulik for menn og kvinner. Arbeidstøy bør derfor finnes til begge kjønn, med god passform, i et stort utvalg størrelser. Et minimum må være bekledning som går langt nok ned i størrelse, med gode muligheter for justering i livet, ved anklene og ved håndleddene. Justeringsmuligheter vil komme alle til gode, uavhengig av kjønn. Dårlig passform vil derimot både gå ut over komforten og gi ekstra belastning på kroppen.

p

Slå et slag for forebygging

Vil man fremme god helse, komfort og ytelse på arbeidsplassen er det stort potensial i å utvikle, kjøpe og bruke god bekledning og godt utstyr. Skal man få til dette, bør produsenter oppgi vekt på bekledning og verneutstyr sammen med de andre spesifikasjonene. Men også arbeidsgivere og innkjøpsansvarlige må gjøres bevisste på hvilken kostnad klærne og utstyret har på kroppen. De må også forstå hvilket forbedringspotensial som finnes, slik at for eksempel vekt og passform inngår i kjøpskriteriene sammen med krav til beskyttelse.

Det handler rett og slett om å gjøre arbeidshverdagen lettere ved å minske belastningen. Slik forebygger man muskeltretthet, skade og sykefravær, samtidig som man øker arbeidstakerens ytelse.

Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det mye å tjene på godt og riktig tilpasset arbeidstøy.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34



Mest lest

Debatt:

Så tenkte jeg videre igjen på hvor heldig jeg personlig har vært, og hvor rart det i et livshistorisk perspektiv egentlig er at jeg ikke trenger å ha noen bekymring for uventede utgifter, skriver kronikkforfatteren.

Så tenkte jeg videre igjen på hvor heldig jeg personlig har vært, og hvor rart det i et livshistorisk perspektiv egentlig er at jeg ikke trenger å ha noen bekymring for uventede utgifter, skriver kronikkforfatteren.

Jan-Erik Østlie

«– Da blir det 610 kroner, sa frisøren. Det fikk meg til å tenke», skriver Hans Olav Lahlum

Torhild Løkken er fortvilet på vegne av kollegaer. Mange har nesten ikke fått penger siden 20. mars.

Torhild Løkken er fortvilet på vegne av kollegaer. Mange har nesten ikke fått penger siden 20. mars.

Helge Rønning Birkelund

Permitterte Torhild (59) ble så irritert at hun spilte inn en Facebook-video. Den er sett av nesten 100 000

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Ann Ingrid «googlet» seg til 70.000 mer i årslønn: – Jeg fikk helt hakeslipp

colourbox.com

Legeerklæring ved lengre fravær gjeninnføres

Permitterte kan få tilbake over 200 millionar i dagpenge-trekk

I koronatiden har Anette Karoline Maeda hatt Skype-kontakt med femåringen sin som bor i fosterhjem.

I koronatiden har Anette Karoline Maeda hatt Skype-kontakt med femåringen sin som bor i fosterhjem.

Marthe A. Vannebo

Anettes barn er i fosterhjem: – Fostermoren får meg til å føle at jeg betyr noe for datteren min

Jan-Erik Østlie

Regjeringen kutter tilskudd til permitterte

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

Ole Palmstrøm

Arbeidstiden i staten tilbake til normalen - men kjernetiden er fortsatt opphevet

Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå

Lars Mamen fra Fair Play Bygg Oslo og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen diskuterer arbeidslivskriminalitet i forbindelse med regjeringas møte med partene i arbeidslivet om set samme temaet.

Lars Mamen fra Fair Play Bygg Oslo og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen diskuterer arbeidslivskriminalitet i forbindelse med regjeringas møte med partene i arbeidslivet om set samme temaet.

Leif Martin Kirknes

Regjeringen varsler flere lovendringer mot arbeidslivskriminalitet: – Lønnstyveri skal straffes

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Formuesskatten senkes: – En hån mot alle permitterte som ikke har fått pengene sine, mener LO-lederen

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Jan Inge Haga

Buypass tredoblet prisen da koronakrisa eksploderte

Tori Aarseth

Hurtigruten får ikke krisehjelp. Ansatte er bekymret for hjem, familie og framtida

Kommentar:

Frp-leder Siv Jensen føler at statsminister Erna Solberg ofte ikke har involvert Frp i saker som er på gang.

Frp-leder Siv Jensen føler at statsminister Erna Solberg ofte ikke har involvert Frp i saker som er på gang.

Nanna Aanes Wolden

«Panikken tar Frp»

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Kai Hovden

Nå skal Statens vegvesen sjekke yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår

Ap, SV og Rødt står samlet bak LOs krav om lønnstilskudd. Dette svarer regjeringen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Dahl Viggen

Foreldre får betalt flere dager ved sykt barn

Nathalie (23) og Silje-Sofie (21) jublar for tariffavtale: - Ein kjempestor siger!

KJEMPET I SMITTEN: Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronasmitten. Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. . Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan og hjelpepleiere  Ellen Maursund og Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronasmitten. Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. . Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan og hjelpepleiere Ellen Maursund og Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Nå er de tilbake på jobb