JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

Håvard Sæbø

Debatt:

«Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader», skriver forsker Julie Renberg

Over tid kan arbeidsbekledning og verneutstyr slite på kroppen og bidra til belastningsskader.
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34

Det er mange som jobber i fysisk belastende yrker. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er ofte høy. Selve arbeidet kan være belastende nok i seg selv. Det mange ikke er klar over, er at bruken av arbeidsklær og -utstyr også gir belastning på kroppen.

SINTEF har forsket på bruken av arbeidstøy. Vi har funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med cirka ni prosent. Hvis man bruker verneutstyr i tillegg, øker belastningen totalt med hele 18 prosent. Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, avgjør hvor mye det koster å ha på arbeidsklær.

Når det gjelder verneutstyr, som sko og hjelm, er særlig vekten avgjørende. Det har også stor betydning hvor på kroppen den ekstra vekten er plassert. Dess lenger ut på armer og bein, jo større blir kostnaden av å bære verneutstyr. En fin tommelfingerregel er at en halv kilo på føttene er like tungt som å bære to kilo på ryggen.

Valg av arbeidstøy og verneutstyr vil derfor påvirke den ansattes fysiske arbeidsbelastning. Dermed vil valg av arbeidstøy påvirke sannsynligheten for å utvikle belastningsskader.

Fjelltur eller lange vakter

Det har lenge vært lagt vekt på gode klær og lette sko til fritidsbruk. Hvem har vel ikke et par sko eller en jakke med Gore-Tex i skapet. Fritidsutstyret har utviklet seg mye. Der har man jobbet for økt funksjonalitet, som for eksempel bedre passform og økt fukttransport. Ikke minst har turtøyet blitt lettere og lettere. Vi har sett mindre til denne utviklingen for arbeidstøy. Skal du velge deg et par fjellsko, står alltid vekten oppgitt. Det samme er ikke tilfellet for arbeidssko.

Er man passe aktiv på fritiden, så går man kanskje noen turer i uka, og tar en fjelltur et par ganger i året. Til sammenlikning er mange på jobb minst åtte timer om dagen, fem dager i uken, år etter år. Hvis man så spør seg hvor det er viktigst med lett og funksjonelt tøy og utstyr, på fjelltur eller på lange vakter, så er nok svaret klart.

p

Sikkerhet til nytte og besvær

Arbeidstøy og verneutstyr har som regel funksjoner som skal ivareta den ansattes sikkerhet. Det kan være alt fra beskyttelse mot kroppsvæsker til skudd eller flammer. Problemet er at jo mer man skal beskytte kroppen fra det som er på utsiden, jo større ergonomiske problemer skaper det for brukeren. Det største problemet er vekten. Men også klumpete og stiv bekledning som reduserer bevegelsesfriheten kan være et problem. Vekt, tykkelse og stivhet kan gi både varmestress og større arbeidsbelastning. Ofte vil det også påvirke prestasjonen.

I verste fall kan beskyttelsesutstyret eller klærne oppleves som så ubehagelige at de ansatte slutter å bruke det. Når behovet for beskyttelse i tillegg ikke oppfattes som reelt, er det enda mer sannsynlig at man slutter å bruke utstyret. Derfor er det ikke alltid slik at mer beskyttelse er bedre beskyttelse. De som kjenner dette på kroppen daglig, er tjent med at både arbeidsgiver og klesindustrien har kunnskap om beskyttelsesbehovet og et bevisst forhold til kostnaden klærne og utstyret har for dem som bruker det.

En størrelse passer ikke alle

Uansett yrke påvirkes man av bekledning og utstyr som bæres på kroppen. Mange yrkesgrupper har særskilte behov når det gjelder bekledning eller verneutstyr. Men optimal arbeidsbekledning bør gi riktig beskyttelse og god bevegelighet, ha rett passform og mulighet for justering og ventilering, holde deg passe varm, og den bør være så lett som mulig. Dessverre er det ikke alle arbeidsplasser som gir sine ansatte optimal arbeidsbekledning.

Ett eksempel er mangel på bekledning som passer til kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Kjønnstilpasset bekledning har ikke noe med fargevalg å gjøre. Riktig passform vil være ulik for menn og kvinner. Arbeidstøy bør derfor finnes til begge kjønn, med god passform, i et stort utvalg størrelser. Et minimum må være bekledning som går langt nok ned i størrelse, med gode muligheter for justering i livet, ved anklene og ved håndleddene. Justeringsmuligheter vil komme alle til gode, uavhengig av kjønn. Dårlig passform vil derimot både gå ut over komforten og gi ekstra belastning på kroppen.

p

Slå et slag for forebygging

Vil man fremme god helse, komfort og ytelse på arbeidsplassen er det stort potensial i å utvikle, kjøpe og bruke god bekledning og godt utstyr. Skal man få til dette, bør produsenter oppgi vekt på bekledning og verneutstyr sammen med de andre spesifikasjonene. Men også arbeidsgivere og innkjøpsansvarlige må gjøres bevisste på hvilken kostnad klærne og utstyret har på kroppen. De må også forstå hvilket forbedringspotensial som finnes, slik at for eksempel vekt og passform inngår i kjøpskriteriene sammen med krav til beskyttelse.

Det handler rett og slett om å gjøre arbeidshverdagen lettere ved å minske belastningen. Slik forebygger man muskeltretthet, skade og sykefravær, samtidig som man øker arbeidstakerens ytelse.

Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det mye å tjene på godt og riktig tilpasset arbeidstøy.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34



Mest lest

USIKKER: – Eg er veldig usikker på om eg har ein jobb å komme tilbake til. Så er det økonomiske biten. Kva eg får eg frå Nav neste månad, om eg får noko i det heile? At ein ikkje har ein drit å gjere på ettermiddagen, hjelper ikkje på sjølvtillita.

USIKKER: – Eg er veldig usikker på om eg har ein jobb å komme tilbake til. Så er det økonomiske biten. Kva eg får eg frå Nav neste månad, om eg får noko i det heile? At ein ikkje har ein drit å gjere på ettermiddagen, hjelper ikkje på sjølvtillita.

Lars Aake Andersen

Mia-Helen får ikke Nav-pengene hun har krav på - måtte selge bilen

Colourbox

Permitterte kan få tilbake over 200 millionar i dagpenge-trekk

 Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Dagpengesatsen som sikrer lavtlønte stoppes allerede i november

Jan-Erik Østlie

Regjeringen kutter tilskudd til permitterte

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

Ole Palmstrøm

Arbeidstiden i staten tilbake til normalen - men kjernetiden er fortsatt opphevet

Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Jan Inge Haga

Buypass tredoblet prisen da koronakrisa eksploderte

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Formuesskatten senkes: – En hån mot alle permitterte som ikke har fått pengene sine, mener LO-lederen

Tori Aarseth

Hurtigruten får ikke krisehjelp. Ansatte er bekymret for hjem, familie og framtida

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Kalle Moene stortrives på Blindern og har ingen planer om å forlate jobben med det første. – Jeg blir her til de bærer meg vekk.

Kalle Moene stortrives på Blindern og har ingen planer om å forlate jobben med det første. – Jeg blir her til de bærer meg vekk.

Jan-Erik Østlie

Møt økonomiprofessoren som vil gi alle en stor pengesum rett inn på konto

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Så mye mindre får du i dagpenger fra november

Kai Hovden

Nå skal Statens vegvesen sjekke yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Dahl Viggen

Foreldre får betalt flere dager ved sykt barn

Podkasten «Rørsla»:

Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker, mener norske politikere er for trege, og at Norge derfor har tapt terreng i den grønne konkurransen.

Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker, mener norske politikere er for trege, og at Norge derfor har tapt terreng i den grønne konkurransen.

Erlend Angelo

Aker-tillitsvalgt: – Vi kunne vært i en verdensledende posisjon, hadde politikerne lyttet mer til industrien

LIKT FOR ALLE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår at dagpengene skal tilsvare 80 prosent av lønna, uansett om folk ble stående uten arbeid før eller etter koronakrisa.

LIKT FOR ALLE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår at dagpengene skal tilsvare 80 prosent av lønna, uansett om folk ble stående uten arbeid før eller etter koronakrisa.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil ha lik dagpengesats for alle arbeidsløse

Ap, SV og Rødt står samlet bak LOs krav om lønnstilskudd. Dette svarer regjeringen

OPP 20 KRONER: For Nathalie Karoline Hoaas (til venstre) betyr avtala 20 kroner meir i timelønn, sidan ho har seks års erfaring i bransjen. Silje-Sofie Skomedal til høgre.

OPP 20 KRONER: For Nathalie Karoline Hoaas (til venstre) betyr avtala 20 kroner meir i timelønn, sidan ho har seks års erfaring i bransjen. Silje-Sofie Skomedal til høgre.

Tormod Ytrehus

Nathalie (23) og Silje-Sofie (21) jublar for tariffavtale: – Ein kjempestor siger!

Frode Myrhol

Frode Myrhol

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg

Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen

Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen

Tri Nguyen Dinh

– Hurtigruten er den eneste aktøren som ikke får hjelp av regjeringen