JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

Håvard Sæbø

Debatt:

«Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader», skriver forsker Julie Renberg

Over tid kan arbeidsbekledning og verneutstyr slite på kroppen og bidra til belastningsskader.
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Det er mange som jobber i fysisk belastende yrker. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er ofte høy. Selve arbeidet kan være belastende nok i seg selv. Det mange ikke er klar over, er at bruken av arbeidsklær og -utstyr også gir belastning på kroppen.

SINTEF har forsket på bruken av arbeidstøy. Vi har funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med cirka ni prosent. Hvis man bruker verneutstyr i tillegg, øker belastningen totalt med hele 18 prosent. Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, avgjør hvor mye det koster å ha på arbeidsklær.

Når det gjelder verneutstyr, som sko og hjelm, er særlig vekten avgjørende. Det har også stor betydning hvor på kroppen den ekstra vekten er plassert. Dess lenger ut på armer og bein, jo større blir kostnaden av å bære verneutstyr. En fin tommelfingerregel er at en halv kilo på føttene er like tungt som å bære to kilo på ryggen.

Valg av arbeidstøy og verneutstyr vil derfor påvirke den ansattes fysiske arbeidsbelastning. Dermed vil valg av arbeidstøy påvirke sannsynligheten for å utvikle belastningsskader.

Fjelltur eller lange vakter

Det har lenge vært lagt vekt på gode klær og lette sko til fritidsbruk. Hvem har vel ikke et par sko eller en jakke med Gore-Tex i skapet. Fritidsutstyret har utviklet seg mye. Der har man jobbet for økt funksjonalitet, som for eksempel bedre passform og økt fukttransport. Ikke minst har turtøyet blitt lettere og lettere. Vi har sett mindre til denne utviklingen for arbeidstøy. Skal du velge deg et par fjellsko, står alltid vekten oppgitt. Det samme er ikke tilfellet for arbeidssko.

Er man passe aktiv på fritiden, så går man kanskje noen turer i uka, og tar en fjelltur et par ganger i året. Til sammenlikning er mange på jobb minst åtte timer om dagen, fem dager i uken, år etter år. Hvis man så spør seg hvor det er viktigst med lett og funksjonelt tøy og utstyr, på fjelltur eller på lange vakter, så er nok svaret klart.

p

Sikkerhet til nytte og besvær

Arbeidstøy og verneutstyr har som regel funksjoner som skal ivareta den ansattes sikkerhet. Det kan være alt fra beskyttelse mot kroppsvæsker til skudd eller flammer. Problemet er at jo mer man skal beskytte kroppen fra det som er på utsiden, jo større ergonomiske problemer skaper det for brukeren. Det største problemet er vekten. Men også klumpete og stiv bekledning som reduserer bevegelsesfriheten kan være et problem. Vekt, tykkelse og stivhet kan gi både varmestress og større arbeidsbelastning. Ofte vil det også påvirke prestasjonen.

I verste fall kan beskyttelsesutstyret eller klærne oppleves som så ubehagelige at de ansatte slutter å bruke det. Når behovet for beskyttelse i tillegg ikke oppfattes som reelt, er det enda mer sannsynlig at man slutter å bruke utstyret. Derfor er det ikke alltid slik at mer beskyttelse er bedre beskyttelse. De som kjenner dette på kroppen daglig, er tjent med at både arbeidsgiver og klesindustrien har kunnskap om beskyttelsesbehovet og et bevisst forhold til kostnaden klærne og utstyret har for dem som bruker det.

En størrelse passer ikke alle

Uansett yrke påvirkes man av bekledning og utstyr som bæres på kroppen. Mange yrkesgrupper har særskilte behov når det gjelder bekledning eller verneutstyr. Men optimal arbeidsbekledning bør gi riktig beskyttelse og god bevegelighet, ha rett passform og mulighet for justering og ventilering, holde deg passe varm, og den bør være så lett som mulig. Dessverre er det ikke alle arbeidsplasser som gir sine ansatte optimal arbeidsbekledning.

Ett eksempel er mangel på bekledning som passer til kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Kjønnstilpasset bekledning har ikke noe med fargevalg å gjøre. Riktig passform vil være ulik for menn og kvinner. Arbeidstøy bør derfor finnes til begge kjønn, med god passform, i et stort utvalg størrelser. Et minimum må være bekledning som går langt nok ned i størrelse, med gode muligheter for justering i livet, ved anklene og ved håndleddene. Justeringsmuligheter vil komme alle til gode, uavhengig av kjønn. Dårlig passform vil derimot både gå ut over komforten og gi ekstra belastning på kroppen.

p

Slå et slag for forebygging

Vil man fremme god helse, komfort og ytelse på arbeidsplassen er det stort potensial i å utvikle, kjøpe og bruke god bekledning og godt utstyr. Skal man få til dette, bør produsenter oppgi vekt på bekledning og verneutstyr sammen med de andre spesifikasjonene. Men også arbeidsgivere og innkjøpsansvarlige må gjøres bevisste på hvilken kostnad klærne og utstyret har på kroppen. De må også forstå hvilket forbedringspotensial som finnes, slik at for eksempel vekt og passform inngår i kjøpskriteriene sammen med krav til beskyttelse.

Det handler rett og slett om å gjøre arbeidshverdagen lettere ved å minske belastningen. Slik forebygger man muskeltretthet, skade og sykefravær, samtidig som man øker arbeidstakerens ytelse.

Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det mye å tjene på godt og riktig tilpasset arbeidstøy.

22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

Brian Cliff Olguin

LO-lederen mener det bør bli et godt lønnsoppgjør: – Vi skal ha vår del av kaka