JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

ØKER BELASTNINGEN: Arbeidsbekledning og verneutstyr sliter på kroppen. Dersom arbeidsgiver velger lett og funksjonelt arbeidstøy og utstyr, kan denne slitasjen reduseres. Det vil være en god investering i de ansattes helse, skriver Julie Renberg fra Sintef.

Håvard Sæbø

Debatt:

«Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader», skriver forsker Julie Renberg

Over tid kan arbeidsbekledning og verneutstyr slite på kroppen og bidra til belastningsskader.
22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Det er mange som jobber i fysisk belastende yrker. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er ofte høy. Selve arbeidet kan være belastende nok i seg selv. Det mange ikke er klar over, er at bruken av arbeidsklær og -utstyr også gir belastning på kroppen.

SINTEF har forsket på bruken av arbeidstøy. Vi har funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med cirka ni prosent. Hvis man bruker verneutstyr i tillegg, øker belastningen totalt med hele 18 prosent. Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, avgjør hvor mye det koster å ha på arbeidsklær.

Når det gjelder verneutstyr, som sko og hjelm, er særlig vekten avgjørende. Det har også stor betydning hvor på kroppen den ekstra vekten er plassert. Dess lenger ut på armer og bein, jo større blir kostnaden av å bære verneutstyr. En fin tommelfingerregel er at en halv kilo på føttene er like tungt som å bære to kilo på ryggen.

Valg av arbeidstøy og verneutstyr vil derfor påvirke den ansattes fysiske arbeidsbelastning. Dermed vil valg av arbeidstøy påvirke sannsynligheten for å utvikle belastningsskader.

Fjelltur eller lange vakter

Det har lenge vært lagt vekt på gode klær og lette sko til fritidsbruk. Hvem har vel ikke et par sko eller en jakke med Gore-Tex i skapet. Fritidsutstyret har utviklet seg mye. Der har man jobbet for økt funksjonalitet, som for eksempel bedre passform og økt fukttransport. Ikke minst har turtøyet blitt lettere og lettere. Vi har sett mindre til denne utviklingen for arbeidstøy. Skal du velge deg et par fjellsko, står alltid vekten oppgitt. Det samme er ikke tilfellet for arbeidssko.

Er man passe aktiv på fritiden, så går man kanskje noen turer i uka, og tar en fjelltur et par ganger i året. Til sammenlikning er mange på jobb minst åtte timer om dagen, fem dager i uken, år etter år. Hvis man så spør seg hvor det er viktigst med lett og funksjonelt tøy og utstyr, på fjelltur eller på lange vakter, så er nok svaret klart.

p

Sikkerhet til nytte og besvær

Arbeidstøy og verneutstyr har som regel funksjoner som skal ivareta den ansattes sikkerhet. Det kan være alt fra beskyttelse mot kroppsvæsker til skudd eller flammer. Problemet er at jo mer man skal beskytte kroppen fra det som er på utsiden, jo større ergonomiske problemer skaper det for brukeren. Det største problemet er vekten. Men også klumpete og stiv bekledning som reduserer bevegelsesfriheten kan være et problem. Vekt, tykkelse og stivhet kan gi både varmestress og større arbeidsbelastning. Ofte vil det også påvirke prestasjonen.

I verste fall kan beskyttelsesutstyret eller klærne oppleves som så ubehagelige at de ansatte slutter å bruke det. Når behovet for beskyttelse i tillegg ikke oppfattes som reelt, er det enda mer sannsynlig at man slutter å bruke utstyret. Derfor er det ikke alltid slik at mer beskyttelse er bedre beskyttelse. De som kjenner dette på kroppen daglig, er tjent med at både arbeidsgiver og klesindustrien har kunnskap om beskyttelsesbehovet og et bevisst forhold til kostnaden klærne og utstyret har for dem som bruker det.

En størrelse passer ikke alle

Uansett yrke påvirkes man av bekledning og utstyr som bæres på kroppen. Mange yrkesgrupper har særskilte behov når det gjelder bekledning eller verneutstyr. Men optimal arbeidsbekledning bør gi riktig beskyttelse og god bevegelighet, ha rett passform og mulighet for justering og ventilering, holde deg passe varm, og den bør være så lett som mulig. Dessverre er det ikke alle arbeidsplasser som gir sine ansatte optimal arbeidsbekledning.

Ett eksempel er mangel på bekledning som passer til kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser. Kjønnstilpasset bekledning har ikke noe med fargevalg å gjøre. Riktig passform vil være ulik for menn og kvinner. Arbeidstøy bør derfor finnes til begge kjønn, med god passform, i et stort utvalg størrelser. Et minimum må være bekledning som går langt nok ned i størrelse, med gode muligheter for justering i livet, ved anklene og ved håndleddene. Justeringsmuligheter vil komme alle til gode, uavhengig av kjønn. Dårlig passform vil derimot både gå ut over komforten og gi ekstra belastning på kroppen.

p

Slå et slag for forebygging

Vil man fremme god helse, komfort og ytelse på arbeidsplassen er det stort potensial i å utvikle, kjøpe og bruke god bekledning og godt utstyr. Skal man få til dette, bør produsenter oppgi vekt på bekledning og verneutstyr sammen med de andre spesifikasjonene. Men også arbeidsgivere og innkjøpsansvarlige må gjøres bevisste på hvilken kostnad klærne og utstyret har på kroppen. De må også forstå hvilket forbedringspotensial som finnes, slik at for eksempel vekt og passform inngår i kjøpskriteriene sammen med krav til beskyttelse.

Det handler rett og slett om å gjøre arbeidshverdagen lettere ved å minske belastningen. Slik forebygger man muskeltretthet, skade og sykefravær, samtidig som man øker arbeidstakerens ytelse.

Både for arbeidsgiver og arbeidstaker er det mye å tjene på godt og riktig tilpasset arbeidstøy.

22.05.2020
15:35
23.05.2020 07:34



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje