Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det svenske valget ble uhyre jevnt og spennende. Valgdagsmålingene tydet på at sosialdemokraten Magdalena Andersson skulle få fornyet tillit, men utover kvelden svingte det andre veien i opptellingen. Like før midnatt tippet det i favør av Moderaternas Ulf Kristersson, og han leder nå med ett mandat.

Det er likevel så jevnt at vi må vente med å konkludere bastant til siste stemme er talt opp. Målfotoet tas onsdag. Ulf Kristersson valgte klokelig å ikke innkassere seieren da han, som sistemann ut, oppsummerte valgnatten. Nå gjelder det å ha litt is i magen.

Valget ble altså det svenskene kaller en «rysare». Det skal imidlertid godt gjøres at de rødgrønne partiene klarer å ta igjen forspranget. Da må det i tilfelle være en svært unormal fordeling i de resterende stemmebunkene.

Vi kan imidlertid slå fast at valgresultatet, uansett hvordan det til slutt ender, må karakteriseres som historisk, tankevekkende og skremmende. Sverigedemokraterna har dessverre blitt Sveriges nest største parti. SD-leder Jimmie Åkesson er og blir vinneren i årets svenske valg. Hver femte velger har stemt på ham.

Slik stemte de fagorganiserte: Mannlige LO-medlemmer strømmer til Åkessons parti

Moderaterna må se seg slått av det høyrepopulistiske og sterkt innvandringskritiske partiet som har røtter i nynazistiske miljøer. Ulf Kristersson får dermed en vanskelig jobb når det ventelig blir han som til slutt blir han som får i oppdrag å danne ny regjering.

På Socialdemokraternas valgvake var det stor skuffelse over at Magdalena Andersson synes å tape regjeringsmakt til tross for at partiet hennes har gjort et godt valg. Partiet ender over 30 prosent i oppslutning. Problemet er nemlig at andre partier på rødgrønn side gikk mer tilbake.

Egentlig er det solid borgerlig flertall i Riksdagen, men Centerpartiet har lenge pekt på Socialdemokraterna for å hindre at Sverigedemokraterna får politisk innflytelse. Men de andre borgerlige partiene har etter hvert tatt SD inn i varmen, og nå vil Jimmie Åkesson derfor med all rett kunne kreve å få store politiske gjennomslag i en Kristersson-regjering.

Flere politifolk og strammere innvandrings- og integreringspolitikk står øverst på SDs kravliste. Åkesson sier at han har ambisjon å få SD med i regjering, men det kommer neppe til å skje. Liberalerna (tilsvarende Venstre i Norge) vil sette seg helt på bakbeina dersom det blir aktuelt.

Lov og orden ble den viktigste saken i valgkampen. Bakgrunnen er den stadig økende gjengkriminaliteten som ender i alvorlig vold og dødsfall. SD har gått i front og krevd svært dramatiske grep for å møte denne volden. De fleste andre partiene har fulgt etter i samme spor. Men SD er hardest i klypa og har derfor fått uttelling for det i valget. Mange har stemt på originalen, altså SD, framfor dårligere kopier. Både Moderaterna og Kristdemokraterna har tydeligvis tapt på å legitimere Sverigedemokraterna.

Magdalena Andersson har på sin side klart å løfte Socialdemokraterna etter at hun tok over som partileder og statsminister i fjor høst. Som tidligere finansminister i Stefan Löfvens regjering har hun kunnet spille på trygg økonomisk styring. Pandemien ble taklet bra. Folk og bedrifter ble hjulpet over kneika gjennom offentlige støtteordninger. Videre klarte Andersson å få bred politisk enighet om å bringe Sverige inn i Nato.

Men mange svensker er misfornøyde med at priser på matvarer og ikke minst strøm har gitt dem trangere privatøkonomi. I tillegg er rentene på vei opp. I valgkampen brukte opposisjonen derfor merkelappen «Magdapriser» og ga regjeringen blant annet skylden for de høye strømprisene ved å vise til at flere kjernekraftverk har blitt stengt ned. Nei, det er «Putinpriser», var svaret fra Andersson. Hun har mest rett.

Kommentar: «Det gnistrer av strømdebatten i den svenske valgkampen»

Valgkampen har i stor grad gått på høyresidens banehalvdel. Magdalena Andersson har blitt presset på defensiven, og Socialdemokraterna har i liten grad fått fram sine kjernesaker. På den annen side har partiet kjørt en litt presidentlignende valgkamp. Politikken har kommet litt for mye i annen rekke.

Andersson har selv gjort et poeng av at hun har måttet skjøtte statsministerjobben og forhandle med EU samtidig som hun drev valgkamp. Fredag fikk hun «betalt» for dette. Da samlet EUs energiministre samlet om et opplegg som ifølge Andersson vil føre til at strømprisene i Sør-Sverige blir halvert.

Centerpartiet går tilbake nesten to prosentpoeng ved valget. Noe av årsaken er sikkert at partileder Annie Lööf har måttet dobbeltkommunisere. På den ene siden har hun slått fast at Centern er et liberalt borgerlig parti. Samtidig har hun pekt på Magdalena Andersson som statsminister. Bakteppet er som nevnt aversjonen mot Sverigedemokraterna.

Men nå har det svenske demokratiet talt, og Sverigedemokraterna blir nest største parti i Riksdagen. Ulf Kristersson vil relativt lett kunne danne regjering, men det blir mye vanskeligere for ham å regjere. Etter alle solemerker vil Moderaterna og Kristdemokraterna få plass i regjeringen.

Men en slik regjering må også skaffe seg støtte fra Sverigedemokraterna og Liberalerna. Utfordringen er at disse to partiene står veldig langt fra hverandre i viktige politiske spørsmål. Det hører med til historien at Liberalerna og Centern inngikk samarbeidsavtale med Stefan Löfvens regjering etter forrige valg, men i fjor skiftet Liberalerna side.

En ny regjering vil arve en stor statsgjeld, som den forrige regjeringen måtte ta opp for å bøte på de negative effektene av koronapandemien. Samtidig har Moderaterna lovet store skattelettelser. Da blir det vanskelig å sette to streker under svaret. Baksiden av «medaljen» er at Moderaterna vil svekke sykelønnsordningen og stramme inn på dagpengene til arbeidsledige.

Hva skjer så på rødgrønn side når nå Anderssons flokk ventelig havner i opposisjon? Da bør Socialdemokraterna benytte anledningen til å blankpusse egen politikk slik at partiet kan komme enda sterkere tilbake ved neste korsvei. Det er et faktum at mindretallsregjeringen til Stefan Löfven i åtte år har måttet godta mye borgerlig politikk. Det har jo vært et borgerlig flertall i Riksdagen helt siden 2014.

Årsaken til at Stefan Löfven kom til makten for åtte år siden, var det faktum at det var bredt flertall for å isolere Sverigedemokraterna politisk. I mellomtiden har SD vokst til nye høyder, og den politiske demningen mot SD har ikke klart å motstå trykket fra velgerne. Ulf Kristersson må nå regjere på SDs nåde. Jimmie Åkesson kommer ikke til å selge seg billig.

Det er å håpe at Kristersson klarer å få gjort SD medansvarlig for politikken som må føres. Det vil kunne få den positive effekten at SD etter hvert synker i popularitet. Jimmie Åkesson kan ikke bare få skumme fløten.

Kommentar: «All reklame synes å bli god reklame for Sverigedemokraterna»