JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Vedum skimter lys i enden av tunnelen

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er lover bedre tider.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er lover bedre tider.

Ole Berg-Rusten / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
I disse dager legger regjeringen det økonomiske grunnlaget for den lange valgkampen. Forsvaret kommer til å sluke det meste av handlingsrommet.

kjell.werner@anb.no

Tirsdag og onsdag samles regjeringen til budsjettkonferanse på Klækken hotell ved Hønefoss. Her legges de første løse brikkene for neste års statsbudsjett.

Jonas Gahr Støre & co har fortsatt trange økonomiske rammer å forholde seg til. Lyspunktet er at situasjonen er bedre enn den har vært de siste to årene.

Slik jeg forstår det, har regjeringen et handlingsrom på mellom 10 og 15 milliarder kroner.

Utfordringen er imidlertid at disse milliardene vil gå med til satsinger som allerede er varslet. Forsvaret må styrkes kraftig for å gjøre Norge bedre rustet til å stå imot vår uforutsigbare nabo i øst. Videre må politiet og helsevesenet tilgodeses med mer penger.

Samferdsel vil kreve sitt for å følge opp den nye transportplanen, som er rett om hjørnet. Kommunesektoren må også få sitt. Den pågående oppbyggingen av nytt regjeringskvartal er et økonomisk sluk.

Støre-regjeringen har riktignok redusert prosjektet noe, men dette vil ikke få innvirkning på regningene som skal betales over 2024-budsjettet. Denne innsparingen ligger lenger fram i tid, paradoksalt nok.

På toppen av dette kommer økende utgifter til pensjoner og trygder.

Folketrygdens utgifter anslås å øke med 10 milliarder kroner neste år. Det meste av dette er alderspensjoner. Samtidig vil utbetalingene uføretrygd øke sterkt. Statens utgifter til sykepenger vil også ta en større del av kaka. Og i 2025 slår redusert makspris i barnehagene ut med full årseffekt. Bare for å nevne noe.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tidligere lovet å følge opp med skattelettelse og andre grep som slår positivt inn i vanlige folks økonomi.

«Det blir en ny runde på det», lovet Vedum nylig overfor Aftenposten. Han viser til at skattetrykket er 4,5 milliarder kroner lavere i år enn det var i fjor. 85 prosent av de yrkesaktive har fått lavere eller lik skatt de to siste årene.

«I hvert eneste budsjett har vi tatt grep for å gjøre regningsbunken mindre. Det kommer vi til å gjøre igjen. Slik vi har gjort for eksempel for pendlere, ferger, fly, barnehager og SFO. Der har vi hele tiden tatt grep som letter trykket på lommeboken for folk», sa finansministeren.

«Og nå kommer vi til å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften før valget i 2025», la Vedum til. I statsbudsjettet for 2023 innførte Ap/Sp-regjeringen en ekstraordinær arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner. Dette kom som lyn fra klar himmel. Både NHO og LO protesterte kraftig, men det hjalp ikke. Regjeringen trengte ekstra milliarder for å få endene til å møtes.

Ekstraavgiften ble videreført i årets budsjett, riktignok noe justert i toppen slik at den nå først slår inn på inntekter over 850.000 kroner.

Men avgiften gir fortsatt over 10 milliarder kroner i ekstrainntekt til staten i år, og det er penger som kommer godt med. Regjeringen har hele tiden bedyret at dette en midlertidig avgift som skal fases ut, og nå lover altså finansministeren at den skal fjernes før valget i 2025.

Dette løftet kan imidlertid innfris på flere måter. Mest ryddig, og ikke minst ærlig, vil det være å fjerne avgiften i statsbudsjettet fra 1. januar 2025. Det vil også være smart strategisk, for da mister Høyre muligheten til å kritisere regjeringen på dette punktet. Men avgiften kan også fjernes fra eksempelvis 1. juli 2025. Et siste alternativ kan være å varsle fjerning i valgkampen neste år, men først med virkning fra 1. januar 2026. Den siste varianten vil i tilfelle være lite ærefull. Mange vil med rette føle seg lurt.

På denne bakgrunn må regjeringen kutte i andre budsjettposter dersom målet er å skaffe penger til politiske godsaker.

Og det trengs tydeligvis for å kunne vinne stortingsvalget i 2025. Derfor må det prioriteres enda hardere. Å si ja takk, begge deler i ren Ole Brumm-stil er ikke lenger en farbar vei. Det gjelder å finne politisk gladsaker som ikke koster noe.

Økonomene i Finansdepartementet anslår at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp gjennom 2024, etter en periode med om lag nullvekst. Prisveksten avtar. Det er gode nyheter for oss alle. Rentetoppen er nådd, og det er utsikter til lavere rentenivå på tampen av året. Arbeidsledigheten vil øke noe, men den vil fortsatt være lav.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ser lys i enden av tunnelen.

«Vi jobber for og tror at 2024 og 2025 blir lysere for folk, og at folk flest vil oppleve økt kjøpekraft igjen», sa Vedum i forkant av regjeringens budsjettkonferanse. 2025-budsjettet legges fram i oktober. Dette blir det viktige valgkampbudsjettet.

Men også revisjonen av budsjettet våren 2025 er en anledning til å profilere god Ap/Sp-politikk. Siste mulighet er å lekke fra 2026-budsjettet før valget. Problemet er at mange velgere da allerede har avlagt forhåndsstemme.

Meningsmålingene er dyster lesning for både Ap og Sp.

I så måte er statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i samme båt. Strategene i de to partiene har et lønnlig håp om at forsmådde velgere vil vende tilbake når tidene blir bedre og dette kommer konkret til syne i hverdagsøkonomien.

Halvannet år er lang tid i politikken.

Warning
Annonse
Annonse