Neste gang kan det være jeg som trenger velferdsstaten aller mest. Da bør jeg ikke angripe den samme velferdsstaten i perioder jeg ikke selv trenger den, skriver Ina Libak.
Andrew Moca / Unsplash
Kommentar
«Velferdsstaten er en løsning på dyrtida, ikke et problem»
I dyrtid kan det være fristende å kutte i den universelle velferdsstaten, men vi bør gjøre det motsatte – investere i den.
Noen ganger kan det kjennes vanskelig å forsvare den universelle velferdsstaten fordi det blir krevende økonomiske tider fremover.
Det er mange som tar til orde for at vi må kutte kostnader. Da er det viktig å huske at den universelle velferdsstaten også er investering, ikke bare en utgift. Forebygging lar seg ikke så lett måle, men det betyr ikke at det ikke er viktig.
En fellesskole som får flere gjennom og ut i arbeid sparer oss for kostnader. Det samme gjør barnetrygd til foreldre som ikke er under fattigdomsgrensa, men som lett kunne havna der om vi ikke hadde hatt barnetrygd.
En god universell velferdsstat forebygger problemer, slik at vi slipper å bøte på dem når de først har oppstått.
Målretting av ytelser kan høres forlokkende ut. Det er vel ingen av oss som liker at pengene i statskassa går til folk som ikke trenger dem.
Høyre-folk sier ofte at velferdsstaten ikke skal løse alle sine problemer, men være der for dem som trenger den mest. Men hvem trenger velferdsstaten mest?
Den ene delen av svaret på det er alle, for vi vet ikke om det er akkurat vi som blir arbeidsuføre og ikke kan stå i jobb mer, livet kan ta så mange vendinger. Den andre delen av svaret er at det varierer gjennom et liv, det er ikke en fast gjeng som alltid trenger velferdsstaten mest.
Jeg har trengt velferdsstaten veldig noen ganger i livet mitt. Da jeg fødte barn for eksempel, og i tida etterpå. Velferdsstaten ga meg svangerskapspenger og permisjon. Eller ga meg er ikke riktig å si, det er jo vi som bor i Norge som selv finansierer velferdsstaten.
Nå er jeg i jobb og betaler skatt av lønna mi for at andre skal kunne være i permisjon. Det finnes ikke én hjelpetrengende masse, også er det resten. Det er jo nettopp derfor velferdsstaten fungerer, fordi den er basert på solidaritet mellom mennesker.
Solidaritet har det ved seg at det også ligger en nytteverdi for oss sjøl i den. Når vi har solidaritet med andre som står uten jobb og er med og finansierer arbeidsløshetstrygd med lønna vår, så ligger det i solidariteten at vi selv vet at vi får arbeidsløshetstrygd hvis det er vi som i neste omgang mister jobben.
Det er fint at solidariteten er lagd sånn, for da er den noe annet enn veldedighet. Samfunnet har godt av gjensidighet, at velferdsstaten er en kontrakt mellom oss som vi alle tjener på. Slik sett er solidaritet noe unikt, og en av få store verdier jeg mener må gjennomsyre samfunnet vårt og gi det retning.
Livet er sesonger. Vi yter, vi er syke, vi hjelper, vi trenger hjelp. Derfor bør vi aldri gå med på et premiss om at det er en motsetning mellom de som arbeider og de som mottar trygd og ytelser. Det er ofte de samme menneskene, i ulike deler av livet.
Og sannheten er at om du har et tøft yrke hvor du sliter ut kroppen din og ofte til lav lønn, så er sjansen større for at du også på et tidspunkt mottar uføretrygd. Da skal ikke takken for strevet ditt vært en lavest mulig uføretrygd for at du skal huske at det lønte seg å jobbe.
For det vet du, du har jobba, du har bidratt, og nå skal du være økonomisk sikra når du blir sjuk så du fortsatt kan ha en god hverdag.
En universell velferdsstat gjør oss alle tryggere. Å vite at vi har ansvar for hverandre er et gode for meg, også om det ikke er jeg som trenger hjelp akkurat nå.
For neste gang kan det være jeg som trenger velferdsstaten aller mest. Da bør jeg ikke angripe den samme velferdsstaten i perioder jeg ikke selv trenger den.
De universelle velferdsgodene har også det ved seg at vi får igjen for å være med å bidra også i tider der vi ikke trenger hjelp, men har helt vanlige hverdager.
At jeg vet at barnehageprisene holdes nede for oss alle, ikke bare noen. At jeg vet at det gratis helsetilbudet er for meg, for naboen min og alle andre i Norge. Det gir tillit til velferdsstaten, det binder oss sammen heller enn å splitte oss.
Jo færre egne ordninger det finnes for folk som andre finansierer, jo mindre blir vi delt inn i grupper av mennesker, jo mindre merkelapper blir det på folk. Vi får lov til å være innbyggere, naboer og venner heller enn mottakere av ulike ytelser.
I dyrtid må vi investere i velferdsstaten vår. Det er investeringene vi gjør i den som hindrer at enda flere får økonomiske problemer, havner utenfor arbeidslivet og på andre måter ikke får bidratt med ressursene sine.
Den universelle velferdsstaten er en løsning på dyrtida, ikke et problem.
Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik