Flomsikring er ikke politisk sexy. Det er eksempelvis mer stas for politikere å åpne en ny skole, vei eller togstrekning, skriver Kjell Werner.
Stian Lysberg Solum / NTB
Kommentar
Vi bør ha lært av flommen i 1995
Norge må forberede seg på at det stadig oftere blir våtere og villere vær.
Kommentator i FriFagbevegelse
LO Media
Det fører til at elver tid om annen går over sine bredder og skaper store flomskader. Slik som nylig på Østlandet og nå i Midt-Norge.
Statlige og kommunale myndigheter må derfor stå bedre rustet til å møte slike situasjoner, både i form av beredskap og ikke minst med forebyggende tiltak.
Dette er det bred politisk enighet om, men det synes vanskeligere å gjøre ord til handling.
Samtidig er det lett å være etterpåklok. Men det er alltid nyttig å se på historien, for å lære av den. I så måte har Klassekampen gitt oss en god tankevekker.
Avisen har sett nærmere på hvor store bevilgninger Norges Vassdrags- og energidirektorat har bedt om og hva som så langt er fasit under den forrige og dagens regjering.
Her er det dyster lesning: Allerede i 2019 ba NVE om 200 millioner kroner mer i årlige bevilgninger til flom- og skredsikring. I statsbudsjettet for 2020 ble postene til slike formål kuttet med 18 millioner.
I fjor kom NVE med et ønske om 1,8 milliarder kroner ekstra over de fireårsperioden fram mot 2027. Så langt ligger regjeringen minst 340 millioner kroner bak dette skjemaet.
I tillegg har kommunene ansvar for selv å forebygge, planlegge og sikre seg bedre mot flom.
På denne bakgrunn er det interessant å trekke fram begrunnelsen NVE i 2019 ga for å få mer penger:
«Uten satsingen vil tap og skader fra flom, skred, og særlig problemer med håndtering av vannmengdene i byer og tettsteder, bli større som følge av urbanisering og klimaendringer».
Og enda bedre i neste setning: «En arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er et effektivt virkemiddel for å forebygge skade og vil gi en samfunnsmessig gevinst».
NVE har i flere runder sagt klart ifra.
Det er samfunnsmessig lønnsomt å investere i flom- og skredsikring. Vi får tregangeren igjen, hevder NVE.
I tillegg kommer de menneskelige gevinstene, først og fremst i form av følt trygghet. Men flomsikring er ikke politisk sexy. Det er eksempelvis mer stas for politikere å åpne en ny skole, vei eller togstrekning.
Mange husker sikkert flommen i 1995, som da var den verste flommen i Norge siden 1789.
Året etter kom det en offentlig utredning som oppsummerte erfaringene. Beskjeden var at vi må være forberedt på å takle naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer.
Snart 30 år senere bør vi ha lært mer enn det som dessverre er tilfelle.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
