Kjell Werner

Det fører til at elver tid om annen går over sine bredder og skaper store flomskader. Slik som nylig på Østlandet og nå i Midt-Norge.

Statlige og kommunale myndigheter må derfor stå bedre rustet til å møte slike situasjoner, både i form av beredskap og ikke minst med forebyggende tiltak.

Dette er det bred politisk enighet om, men det synes vanskeligere å gjøre ord til handling.

Samtidig er det lett å være etterpåklok. Men det er alltid nyttig å se på historien, for å lære av den. I så måte har Klassekampen gitt oss en god tankevekker.

Avisen har sett nærmere på hvor store bevilgninger Norges Vassdrags- og energidirektorat har bedt om og hva som så langt er fasit under den forrige og dagens regjering.

Her er det dyster lesning: Allerede i 2019 ba NVE om 200 millioner kroner mer i årlige bevilgninger til flom- og skredsikring. I statsbudsjettet for 2020 ble postene til slike formål kuttet med 18 millioner.  

I fjor kom NVE med et ønske om 1,8 milliarder kroner ekstra over de fireårsperioden fram mot 2027. Så langt ligger regjeringen minst 340 millioner kroner bak dette skjemaet.

I tillegg har kommunene ansvar for selv å forebygge, planlegge og sikre seg bedre mot flom.

På denne bakgrunn er det interessant å trekke fram begrunnelsen NVE i 2019 ga for å få mer penger:

«Uten satsingen vil tap og skader fra flom, skred, og særlig problemer med håndtering av vannmengdene i byer og tettsteder, bli større som følge av urbanisering og klimaendringer».

Og enda bedre i neste setning: «En arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er et effektivt virkemiddel for å forebygge skade og vil gi en samfunnsmessig gevinst».

NVE har i flere runder sagt klart ifra.

Det er samfunnsmessig lønnsomt å investere i flom- og skredsikring. Vi får tregangeren igjen, hevder NVE.

I tillegg kommer de menneskelige gevinstene, først og fremst i form av følt trygghet. Men flomsikring er ikke politisk sexy. Det er eksempelvis mer stas for politikere å åpne en ny skole, vei eller togstrekning.

Mange husker sikkert flommen i 1995, som da var den verste flommen i Norge siden 1789.

Året etter kom det en offentlig utredning som oppsummerte erfaringene. Beskjeden var at vi må være forberedt på å takle naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer.

Snart 30 år senere bør vi ha lært mer enn det som dessverre er tilfelle.