Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Han varsler omfattende grep for å øke konkurransen slik at vi som forbrukere får vår del av kaka når vi går i butikken. Bakteppet er det faktum at de såkalte matvarebaronene tjener gode penger. Derfor må kjedemakten brytes. Det er lettere sagt enn gjort.

Politikerne har i årevis vært bekymret for at konkurransen i dagligvaremarkedet ikke kommer oss forbrukere til gode. Men det har vært mye prat og lite handling. For ti år siden ble det lagt fram en utredning med den beskrivende tittelen «Mat, makt og avmakt». Siden den gang ha utviklingen gått i feil retning. Ica-kjeden er borte. Fire store kjeder ble dermed til tre. Nå er det Norgesgruppen, Coop og Rema som er de store aktørene. Norgesgruppen er desidert størst, med butikker som Meny, Kiwi og Joker.

Samtidig er det store og mektige aktører i verdikjeden, altså blant leverandører og produsenter av dagligvarer. Hemmelige rabatter florerer. De sterkeste aktørene har muskler til å kjøpe seg best hylleplass i butikkene. Her er bildet så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

Politikerne har riktignok forsøkt å gjøre noe. Våre folkevalgte har bedt om åpenhet i verdikjeden for dagligvarer. Det er et politisk ønske om at rabatter som oppnås i forhandlinger mellom leverandører og kjedenes butikker i større grad skal følge varen, altså komme oss kunder til gode. Stortinget har også vedtatt en lov om god handleskikk. Den trådte i kraft 1. januar 2021.

Men dette er ikke nok. Derfor er det prisverdig at næringsminister Jan Christian Vestre nå varsler enda strammere grep. Han utelukker ikke et «radikalt og inngripende» forbud. Ministeren vil blant annet utrede hvordan kjedenes egne merkevarer påvirker konkurransesituasjonen, nærmere bestemt hvordan dette slår ut i pris og utvalg.

Videre vil Vestre vurdere konkrete tiltak mot prisdiskriminering. Det kan bli aktuelt å innføre begrensninger – muligens et forbud – for å hindre at dominerende aktører gir enkelte butikkjeder bedre innkjøpspriser enn andre. Konkurransetilsynet har avslørt at leverandører tar opp mot 15 prosent høyere pris hos Rema og Coop enn hos Kiwi-kjeden.

Men inngripende tiltak kan fort bli et tveegget sverd dersom dette ikke kommer oss forbrukere til gode. Vi må heller ikke stirre oss blinde på lave priser. Et bredt utvalg har en verdi for mange av oss. Kvalitet spiller også inn.

Vi må få en klarere definisjon av hva som er en dominerende aktør. Konkurransetilsynet må settes bedre i stand til å gjøre jobben sin. Alternativet er fortsatt avmakt.