Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er konklusjonen i en analyse fra Arbejderbevægelsens Ervervsråd i Danmark. Utviklingen i 17 OECD-land i perioden 1995–2018 er studert. Konklusjonen er klar: En sterk fagbevegelse og høy organisasjonsgrad har positiv effekt på gjennomsnittslønna og på arbeidstakernes andel av inntektene.

De nordiske landene skiller seg positivt ut med høyest andel fagorganiserte. Island topper med 90 prosent. I Norge er om lag 50 prosent av arbeidsstyrken organisert i et fagforbund. Selv om det har blitt flere fagorganiserte i Norge, er det dessverre et faktum at andelen organiserte går ned, spesielt i store deler av privat sektor. I 1960 var andelen organiserte over 60 prosent.

Det hører med til bildet at dagens regjering taler med to tunger. Statsminister Erna Solberg snakker varmt om den norske modellen med et velorganisert arbeidsliv. På den annen side har Venstres inntreden ført til at regjeringen «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganiserte». Fremskrittspartiet, som nå er regjeringens støttehjul, har en enda mer negativ innstilling. Vi tør minne om at Siv Jensen våren 2013 proklamerte at den norske modellen «står i veien for det norske folk».

På toppen av dette har regjeringen svekket verdien av skattefradraget for fagforeningskontingent. Fradraget har stått stille på samme beløp siden 2013 og har dermed ikke blitt justert i takt med lønnsutviklingen. Bedriftene har derimot automatisk fått automatisk oppjustert sine fradrag for kontingent til arbeidsgiverorganisasjoner. Her har altså balansen i arbeidslivet blitt forrykket i arbeidstakernes disfavør.

En høy grad av organisering, blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, er en forutsetning for at den norske modellen skal virke etter hensikten. For 20 år siden ble den norske samfunnsmodellen uglesett blant mange av verdens fremste politikere, økonomer og eksperter. I de siste årene har pipa klokelig fått en annen lyd.

Den danske undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom organisasjonsgrad og fordeling av lønnskaka. I de nordiske landene, hvor det er høy andel fagorganiserte, tilfaller en firedel av inntektene den fattigste halvdelen av befolkningen. I land som USA og Frankrike, hvor det er lav organisasjonsgrad, får den fattigste halvdelen bare 13,5 prosent av kaka.

En OECD-rapport fra 2018 konkluderer med at land med koordinert lønnsdannelse, som Norge, har større sysselsetting, mindre lønnsforskjeller, og lavere ledighet enn andre land.

Fagbevegelsen i Norden er eksempel til etterfølgelse. Men også i vår region er det negative trekk som bør gi grunn til ettertanke og aktiv handling.