Geir Seljeseth

Sist uke ble det klart at det skal bygges en kabel på 500 kilometer fra Danmark til Belgia. Her skal billig dansk vindkraft gjøre jobben med å fase ut de belgiske atomkraftverkene. Danske og belgiske politikere er skjønt enige om at dette skal gjennomføres så får vi se om veien videre er så uproblematisk som de fremstiller det i media. Danskene satser stort og er verdensledende med å utvinne vinden til havs for å lage lys i lampene og strøm i fabrikkene. Alle som har flydd inn til Kastrup lufthavn ved København har sett skogen med vindturbiner som står i støvelhavet mellom Danmark og Sverige. Helt siden de satte opp den første havvindpark utenfor Lolland i 1991 har Danmark hatt store ambisjoner om å utnytte kraften utenfor landjorden.

Frem mot 2030 skal Danmark hente over halvparten av all sitt kraftforbruk fra vindkraftverk til havs, og man skal bygge ut 11 000 kvadratkilometer med vindparker utenfor kysten av det «yndige land». Men såpass må til hvis man skal komme i havn. Den massive danske utbyggingen skal produsere like mye kraft i Danmark alene, som man i dag gjør av havvind i hele EU-området. EU har langt større ambisjoner enn det. De skal i 2050 utnytte 25 ganger så mye havvind som Danmark alene. Det betyr at det skal bygges og det skal bygges mye både nært kysten og til havs.

Mye lest: Oljeansatte om miljøforkjemperne i fagbevegelsen: - Som en kniv i ryggen

Teknologimessig er danskene langt fremme. I fjor sommer kom planene om to kunstige energiøyer på hver sin side av Danmark. En ved Bornholm og en på vestsiden i Nordsjøen. Disse øyene skal ha et sted mellom 200 og 600 vindturbiner på hver av dem og går alt i samsvar med planen så vil en av dem kunne sørge for Danmarks totale behov alene. De mest optimistiske i dansk energibransje håper på oppstart av byggingen i 2026.

Men om alt skulle gå på skinner og EU klarer sitt hårete mål på 300 gigawatt havvind i 2050 så må de i tillegg hente andre energiformer fra havet og det holder ikke med vind og eventuelle flytende solcelleparker. Det må hentes enda mer energi fra havet og det kommer ikke av seg selv ifølge en ny rapport fra nettverket Science|Business. Men mulighetene finnes.

Her setter man fokus på mulighetene som ligger i å hente mer ut fra tidevann og bølgekraft, og at dette er energiformer som er sørgelig underutnyttet i en situasjon hvor man trenger energi, mye energi, for å kunne klare målet om å skape en utslippsfri elektrisitetsproduksjon innen 2050. Estimatene fra EU-kommisjonen selv er at det skal investeres drøyt 8000 milliarder kroner for å få dette opp å gå. En sum så ufattelig at det kan virke uoverkommelig. Men EU er villig til å bruke sine egne budsjetter for å kickstarte prosessen frem mot en massiv utbygging.

Science|Business slår fast at det er mulig å bygge ut tidevannskraftverk og bølgekraftverk til å få dem til å gjøre sin del av jobben. Men det må kraftige tiltak til. I Norge fikk det første bølgekraftverket som leverer strøm til nettet på Nordvestlandet i 2017. Det har vært forsøkt flere tidevannskraftverk både i Lofoten, Rystraumen utenfor Tromsø og Kvalsund sør for Hammerfest. Alle har måttet gi opp. Både teknologi og økonomi har spilt inn.

Fått med deg denne? Her er sju spørsmål og svar om vindkraft

Science|Business mener at det må til en større jobb med å sørge for internasjonale standarder, samarbeidet må intensiveres og man må utvikle muligheten for å dele erfaring og kunnskap. Ut over dette så må det til noe så basalt som vilje til å bruke penger på å utvikle de umodne energiverkene. Uansett om de skal utnytte flo og fjære eller bølger. Hvis ikke så stopper det opp. Til slutt er det evnen og viljen til å se nye og fornybare kraftformer i en sammenheng. Så kanskje de danske energiøyene ikke bare blir en plattform for vindturbiner men også overbygningen til et bølgekraftverk.

Hvis vi skal oppleve at energiproduksjonen er utslippsfri om knappe 30 år så må mye gjøres, og mye må gjøres til havs. En evig sannhet som er gjenkjennbar i Norge og som vi har store muligheter å være med å utnytte.