Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det var bare 3.325 konkurser i fjor. Det er 34 prosent færre konkurser enn i 2019, altså året før pandemien. Mange ville trodd at vi skulle få et ras av bedrifter som gikk over ende, men fasit er at utviklingen har gått i positiv retning. Takket være en aktiv motkonjunkturpolitikk har det store flertallet av koronarammede virksomheter klart å holde hodet over vannet.

Politikerne har pøst på med oljemilliarder for å holde hjulene i gang. Ulike støttetiltak rettet mot næringslivet har grovt sett virket etter hensikten. Så vil sikkert noen innvende at staten har holdt liv i bedrifter som egentlig ikke har livets rett. Men dette er verdt prisen. Den normale hverdagen vil uansett fortelle oss fasiten.

Før jul i fjor fikk vi en ny smittebølge med en enda en variant av korona-viruset. Dermed ble det igjen innført smitteverntiltak som rammet restaurantbransjen, reiselivet og kulturlivet ekstra hardt. Samtidig har en stadig større del av befolkningen blitt fullvaksinert, og det nye omikron-viruset synes å gi færre alvorlig syke og døde. Dermed er vi snart over denne kneika også. Lysere tider skimtes i det fjerne.

Kommentar om strømsjokket: «Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

På denne bakgrunn er det hyggelig å registrere at store deler av norsk næringsliv gjør det godt. De fleste pilene i den ferske konjunkturrapporten til NHO-foreningen Norsk Industri peker nemlig oppover. Her spås det samlet sett ni prosent økt omsetning, herunder fem prosent økt eksport. Men det er et sprikende bilde. Mange bedrifter opplever nemlig at prisene på innsatsfaktorene, som eksempelvis stål, containerfrakt og strøm, øker langt mer enn prisene som kan veltes over på kundene.

Gode tider innebærer samtidig et press på rentenivået. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets spår at styringsrenta til Norges Bank vil bli hevet raskere og mer enn det sentralbanken har varslet. Bakgrunnen er signaler om høyere pris- og lønnsvekst. Høyere rente er dårlige nyheter for nordmenn med stor boliggjeld. På den annen side er et noe høyere rentenivå et sunnhetstegn for norsk økonomi.

Pandemien har ført til at en del norske arbeidstakere har mistet jobben og at noen fortsatt går permitterte. Samtidig er det et overraskende stramt arbeidsmarked, altså flere ledige jobber enn arbeidssøkende. Det innebærer kamp om arbeidskraften, noe som igjen vil drive lønningene opp.

I en slik sitasjon må den norske industrien ikke bli utkonkurrert. Her kan og bør regjeringen bidra konstruktivt ved å sørge for at bedrifter og husholdninger slipper billigere unna vinterens strømsjokk. Alternativet er en kostnadsspiral hvor alle parter blir tapere. Industrieierne og industriarbeiderne er i samme båt.

Kommentar: «Det ligger an til å bli et ekstremt vanskelig lønnsoppgjør»