Sissel M. Skoghaug, 1. nestleder i LO

I Norge er vi velsignet med en felles helsetjeneste og felles sykehus i verdensklasse. Men vi står foran store utfordringer, med et større trykk på helsevesenet vårt og mangel på folk.

Hvordan sykehusene styres har stor betydning for hvor god helsehjelp vi får. Derfor er det så viktig at regjeringen i dag legger fram en egen nasjonal plan for helsetjenesten. I LOs forbund organiserer vi tusenvis av helsefagarbeidere, portører, sykepleiere, vernepleiere og annet helsepersonell i alle deler av landet.  

Planen vil få stor betydning for hele helsetjenesten vår, og vi har store forventninger til at regjeringen, som del av planen, endrer styringen av sykehusene til det bedre.

For LO er det tre hovedpunkter som er viktige for å ta vare på det felles helsevesenet vårt: Mer demokrati og medbestemmelse, mer rammefinansiering og mindre privatisering. 

Mer demokratisk styring 

Helseforetaksmodellen må bli mer demokratisk.

Styrene i de regionale helseforetakene har stor makt i helsevesenet vårt. Vinterens diskusjonen om nedleggelse av sykehuset i Lofoten, før helseministeren satt ned foten og fredet tilbudet, viser hvordan helseforetakene kan ta avgjørelser av stor betydning, også utover det rent helsefaglige.

I Lofoten ble innbyggerne dypt bekymret for lokalsamfunnet sitt da helseforetaket stilte spørsmålstegn ved sykehuset. Helseforetakenes styrer er utpekt av regjeringen, og er dermed ikke frikoblet fra demokratiet. Men den demokratiske forankringen må forsterkes.

Vi må ta på alvor at helseforetakene styrer over spørsmål som er viktige for både lokalsamfunn og for Norge. Løsningen ligger i at lokale kommunestyrer og fylkesting burde få rett til å utpeke deler av styret til helseforetakene.

Fra innsatsstyrt til rammefinansiering

Sykehusene bør få bevilget penger på en ny måte.

I dag får sykehusene nesten halvparten av inntektene sine som såkalt innsatsstyrt finansiering. Det vil si at sykehuset får betalt en fast sum fra staten per pasient de behandler. En bedre løsning, som også det regjeringsoppnevnte Sykehusutvalget foreslo i fjor, er å gjøre rammefinansiering som hovedregel.

Mer presist er forslaget til utvalget at det settes av en sum basert på hvor mange som bor i sykehusenes område. Det er bedre å gi sykehusene et tillegg når de behandler ekstra mange, enn å la store deler av budsjettet styres av antall behandlinger, som i dag.

Den store fordelen med en slik endring, er å redusere insentivet til å prioritere antall behandlinger, uavhengig av helsefaglige vurderinger av hvor viktige de er. Ressursene i helsesektoren er stramme, og bør prioriteres tydelig.

En slik omlegging av finansieringen gir også mulighet til å for eksempel prioritere beredskap høyere. 

Sett brems på privatiseringen av sykehus 

Det private helsevesenet er i vekst i Norge, og det utfordrer vårt felles offentlige helsevesen.

For eksempel bygger Aleris nå to private sykehus i Nord-Norge – ett i Tromsø og ett i Bodø. Samtidig mangler landsdelen opp mot 1200 ansatte i helsevesenet. Regjeringen har stoppet «fritt behandlingsvalg». Gjennom den ordningen har private helseaktører tidligere kunnet etablere seg fritt. Det er en viktig endring. Men det trengs mer.

Det burde komme en ny godkjenningsordning for private helseaktører, hvor myndighetene kan avslå etablering av nye private tilbud om det tapper offentlige helsetjenester for fagfolk og dermed truer prinsippet om likeverdige og rettferdige helsetjenester. Det har de ikke mulighet til i dag.

Og uten klare rammer rundt privat helse, flyttes helsepersonell fra viktige oppgaver i det offentlige helsevesenet til oppgaver som de rikeste av oss kan betale for i det private. Prioriteringer om folks helse egner seg dårlig for å gjøres gjennom et marked. I helsevesenet må prioriteringene gjøres etter faglige vurderinger av hvor behovene er størst.  

Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen nå legger fram, kan bli et av de viktigste velferdspolitiske dokumentene fra denne regjeringen. Det forutsetter at helsepolitikerne våre griper muligheten til å styre sykehusene våre bedre.

Styringssignalene til helseministeren i sykehustalen og oppdragsdokumentene til sykehusene er lovende og viser at regjeringen gjør nødvendige endringer. Endringene i finansieringen av sykehusene og oppdraget om å implementere Tørn som metodikk i et partsarbeid lokalt er slike eksempler.

Til syvende og sist handler det om å verne om vår svært vellykkede felles velferdsmodell, og et solid offentlig helsevesen for alle.