Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i Norge henger håpløst langt etter på flere viktige områder, skriver NTL-tilltisvalgt Pål Skaufjord.
Jan-Erik Østlie
Debatt
Vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt for å styrke a-krimsamarbeidet
Verktøyene mange av oss vil ha, finnes i samarbeidende land som er underlagt de samme reglene som i Norge.
Nav-direktør Ole Johan Heir «slår tilbake» i FriFagbevegelse 27. oktober, og det er nærliggende å lese tilsvaret som en forsikring om at det meste er rosenrødt innenfor det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Nyanserende innspill er alltid bra, men det er forskjell på å nyansere og å idyllisere.
Norge henger håpløst langt etter
Vi som jobber mot arbeidslivskriminalitet i Norge, har en rekke fortrinn.
Tilliten mellom befolkningen og myndighetene er den sterkeste i hele OECD, vi har en raus velferdsstat med stor oppslutning og et regulert arbeidsliv som for de flestes del oppleves som ryddig. A-krimsenterne satses på og får tilført store ressurser.
Hein opplyser i tilsvaret om at mangelfull/feilaktig registrering i arbeidstakerregisteret også blir sanksjonert i større grad enn hva jeg trodde.
Men et foreløpig årsresultat på 26 overtredelsesgebyrer og 14 tvangsmulkter i kampen mot uregistrert arbeid bare styrker et av mine gjentagende hovedpoenger: Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i Norge henger håpløst langt etter på flere viktige områder.
To ting viktigere enn straffenivået
Jeg har fått være med det litauiske Arbeidstilsynet ut på tilsyn ved flere anledninger det siste året. I fjor delte etaten ut 1853 bøter for uregistrert arbeid – i et land med 2,8 millioner innbyggere.
Uregistrert arbeid er et fenomen vi regelmessig også ser i Norge, men innenfor eksisterende rammevilkår er det dessverre sjelden at vi får gjort noe med det.
Veiledning og dialog løser de fleste utfordringer, også for tilsynsmyndigheter. At sanksjoner ikke er et mål i seg selv, er jeg for ordens skyld også helt enig i. Effektiv sanksjonering er like fullt et svært viktig middel for å bekjempe og forebygge lovbrudd, også innenfor arbeidslivet.
Påstanden er heldigvis ikke bare min egen. Effektiv bruk av de ulike etatenes sanksjonsmuligheter er noe av grunntanken bak opprettelsene av a-krimsenterne og en intensjon som har blitt uttrykt i de siste regjeringenes nedskrevne strategier mot arbeidslivskriminalitet.
Kriminelle i arbeidslivet er profittmotiverte, og det er et vanlig argument at straffenivået for denne typen kriminalitet må være så strengt at forbrytelsene ikke lønner seg.
Men modusfunn innenfor kriminologisk forskning tilsier at i hvert fall to ting er viktigere enn selve straffenivået:
• Opplevelsen av en høy risiko for å bli oppdaget og straffet for det aktuelle lovbruddet.
• At det går kort tid mellom lovbruddet og sanksjonen.
Verktøyene vi savner, hadde vi tidligere
Litauiske inspektører kan varsle gebyrer for uregistrert arbeid allerede idet dette avdekkes ute på tilsyn. I Norge vi har vi et ufravikelig krav til skriftlige arbeidsavtaler, i overenstemmelse med lovens intensjoner om stillingsvern og ellers ryddige ansettelsesforhold.
Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 har imidlertid arbeidsgivere en hel måned på å få denne på plass. Arbeidstilsynet kan i tur og orden varsle og vedta pålegg, men det tar lang tid før en kan stille noen relevant form for makt bak kravet. Da er det ikke alltid så enkelt å etterleve lovens intensjoner om ryddige arbeidsforhold overfor useriøse eller sågar kriminelle aktører.
Ser en til Bulgaria, må arbeidsgivere fremvise arbeidsavtaler til Arbeidstilsynet under selve tilsynet, hvis ikke blir de bøtelagt umiddelbart. Hele 3186 bøter slike bøter ble utdelt i 2022.
Ja, eksemplene er anekdotiske og knytter seg til selektive (dog sentrale) former for lovbrudd. Faktum forblir like fullt at verktøyene mange av oss vil ha, finnes i samarbeidende land som er underlagt de samme overnasjonale reglene som oss selv.
Vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt for å styrke a-krimsamarbeidet med nyttige verktøy.
I både Estland og Litauen kan for øvrig inspektører også bortvise uregistrerte arbeidstakere fra arbeidsplassen, frem til de blir korrekt registrert (noe som for øvrig lar seg ordne veldig fort).
Det leder meg over til et annet poeng: Noen av verktøyene som a-krimsamarbeidet savner, hadde vi faktisk tidligere.
Skurkene har fått bedre vilkår
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) skrev eksplisitt i 2018 at politiets deltakelse i samarbeidet, ikke minst bruken av deres raske virkemidler i medhold av politiloven § 7, er av avgjørende betydning for de samarbeidende etatene.
Oppdager Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet eller andre kontrolletater grove lovbrudd, bør jo ikke lovbruddet få fortsette.
Derfor er det både effektivt og hensiktsmessig å stenge serveringssteder som driver uten bevilling, kiosker som belaster kunden merverdiavgift uten å være mva-registrert, eller å bortvise malere som ikke er ansatte, men «bare hjelper til» på en byggeplass. Dette er tverretatlig merverdi i praksis.
Men: Politiet i Norge har ikke fått lov til å stanse pågående arbeidslivslovbrudd på flere år, etter at en Økokrim-utnevnt arbeidsgruppe konkluderte med at dette aldri var intensjonen med politiloven.
Politidirektoratet har angivelig hatt en prosess for å se om det er behov for en rettsutvikling her – i hvert fall siden 2021 – men de mange dyktige og motiverte politifolkene som jobber mot arbeidslivskriminalitet, har fortsatt ikke sett noen matnyttige utfall av dette.
Det har ganske riktig skjedd en utvikling i a-krimarbeid, men utviklingen på akkurat dette området har først og fremst gitt skurkene i arbeidslivet bedre arbeidsvilkår.
Mest lest
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge