I en tid hvor politikerne kaster penger etter sine drømmeprosjekter, virker det også underlig å straffe de bedriftene som faktisk tjener penger, skriver Andreas Christiansen Halse.
Colourbox
Debatt
Vil vi ha bedrifter som tjener penger?
Regjeringen uthuler C02-kompensasjonsordningen. Hvor bærekraftig er en politikk som subsidierer ulønnsomme bedrifter, mens de lønnsomme straffes?
Norsk næringsliv opptrer stadig mer som en utvidet del av offentlig sektor. Det får tidvis komiske utslag.
Næringslivets organisasjoner er opptatt av å få ned offentlige utgifter. Samtidig skrapes det som aldri før på regjeringsdørene fra subsidiesultne bedrifter, en spagat Torbjørn Røe Isaksen beskriver godt i en nylig kommentar.
Spørsmålet er imidlertid ikke bare hvor mye penger vi skal bruke. Like interessant er det se på summen av virkemidler i næringspolitikken. For kritiske stemmer kan det fort virke som lønnsomme bedrifter fortrenges til fordel for de ulønnsomme.
Det er kort mellom bedrifter som mener at staten har et ansvar for deres bunnlinje. Koronastøtte, krav om skattekutt, strømstøtte og diverse samferdselsprosjekter, er noen av stikkordene. I tillegg kommer høylytte krav om at Norge ikke kan være dårligere enn USA med deres subsidiepakke (IRA) på over 360 milliarder dollar.
Det er også verdt å nevne støtte til batterifabrikker, havvind offshore og en rekke andre prosjekter med grønnfarget sjattering. Felles for prosjektene er at de ikke er kommersielt lønnsomme, derav ropene etter staten. Ikke alt dette er dumt. Noen ganger overgår gevinsten for fellesskapet den risikoen en privat investor kan bære alene. Summen av alle rop om støtte har imidlertid blitt for stor.
Vi er i ferd med å bli et land som ikke kan tåle tanken på at en bedrift går konkurs.
Midt oppe i dette myldret er det lett å glemme at det finnes bedrifter som faktisk tjener penger. Det gjelder ikke bare olje- og gass, men også de som smelter metall, lager aluminium og holder liv i lokalsamfunn i hele landet. Bedrifter som Alcoa, Norsk Hydro og Elkem har bidratt med penger i kassen og godt betalte jobber siden noen fikk ideen om at elver kunne legges i rør og energien kunne brukes i industriell produksjon.
Flere politiske grep har imidlertid gjort konkurransesituasjonen tøffere for disse bedriftene. Går en langt tilbake i tid hadde disse bedriftene god tilgang på ren og billig kraft. Mange eide selv kraftproduksjonen, som de videreforedlet og solgte til utlandet. Så fikk vi (heldigvis) loven som sikret at naturressursene tilbake til staten og senere et industrikraftregime som skulle sikre lav og forutsigbar pris til industrien.
Etter hvert har det norske energisystemet blitt mer sammenkoblet med Europa. Det samme har skjedd politisk og juridisk. Det er mange årsaker til denne utviklingen. Men det er viktig å være ærlige på at det har lagt begrensninger på hvilke spesialordninger politikerne kan lage for nasjonale industribedrifter.
For det første må vi i dag forholde oss til EUs system for å prise utslipp av Co2. Fordi prisen på kull og gass setter prisen for all energi, betyr det at avgift på forurensende produksjon smitter over på prisen for vann og vind. Det er et dårlig utgangspunkt for norsk industri.
I Norge har man valgt å kompensere for dette gjennom en egen kompensasjonsordning. Helt konkret betyr det at industrien har fått tilbakebetalt deler av den effekten EUs Co2-prising har på kraftprisen. Det har også vært viktig for å hindre at industrien flagger ut til land med høyere utslipp og lavere klimakrav.
Denne ordningen er beregnet til å koste staten om lag 4,7 milliarder i 2024. Dette er likevel bare en del av bildet. Staten har nemlig også betydelige inntekter fra kvotesystemet gjennom slag av kvoter. Frem mot 2030 vil dette være snakk om hundretalls milliarder.
Men mens vi redder mange bedrifter fra konkurs og åpner pengekranene for næringslivsledere i nød, er denne ordningen i ferd med å uthules. I statsbudsjettet for 2023 ble det for første gang innført en egenandel for bedriftene på 200 kroner. I statsbudsjettet for neste år er dette hevet til 375 kroner. Altså har norsk industri, over to kjappe statsbudsjett, fått en ekstraavgift på 2,4 milliarder kroner.
Det er kanskje ikke så lurt.
Et aluminiumsverk planlegges ikke fra statsbudsjett til statsbudsjett. Avkastningen på investeringene regnes over tiår. Det betyr at stabile og forutsigbare rammevilkår er en grunnpilar for at noen skal tørre å bygge ut i Norge.
I en tid hvor politikerne kaster penger etter sine drømmeprosjekter, virker det også underlig å straffe de bedriftene som faktisk tjener penger.
Statsbudsjettet bør tross alt gå rundt også i fremtiden.
Da kan ikke næringslivet styres på samme måte som offentlig sektor.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.
Tri Nguyen Dinh
Intern strid i regjeringen kan hindre at sjøfolk får norsk lønn i norske farvann
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø
Nå dropper bedrifter å ta inn elever på byggeplassen
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox
Ansatte setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Helsefagarbeider Sara Malene Henriksen jobber for at folk som er psykisk syke skal få hjelp i tide.
Kathrine Geard
Sara mistet moren i selvmord. Nå vil hun gjøre det lettere å tvangsinnlegge
Erik Fjellberg hjelp folk inn i arbeid.
Anita Arntzen
No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav
Fagbevegelsens kamp mot Tesla sprer seg i Norden.
Martin Guttormsen Slørdal
Fagbevegelsens kamp mot Tesla sprer seg i Norden
Streikevakt fra det svenske fagforbundet IF Metall utenfor Teslas filial i Malmö. Etter over fem uker med streik i Sverige, går nå danske 3F også til streik mot elbilselskapet.
Johan Nilsson / TT / NTB