JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det er ikke så ofte jeg leser tegneserier lenger – jeg har ingen god forklaring på hvorfor det er sånn, it’s just a fact, man. Men da jeg så den herlige grønne forsida på ei bok med en tegning av en gressklippende mann blant gravsteiner, og tittelen var «Jobb» – tenkte jeg at nå bør jeg forsøke igjen. Og jeg angrer ikke på det.

Anders N. Kvammen er forfatteren og tegneren, og «Jobb» er en oppfølger til tegneserieboka «Ungdomsskolen» fra 2016 som Kvammen fikk Brageprisen i klassen for ungdomslitteratur for – ja, han var sågar nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for boka.

I «Jobb» følger vi forfatterens alter ego Aksel Kvam. Tenåringen er i ferd med å bli voksen, han nærmer seg skoleslutt, han trenger en jobb. Noe å leve av. Han kan ikke bo hjemme for ever. Og dermed starter moroa.

For jobber får han, men felles for dem alle er at de er midlertidige. Og ganske dårlig betalte. Velkommen til norsk arbeidsliv!

Aksel er som yngre mennesker flest. Han syns det er kult med jobber uten altfor mye ansvar, kult å kunne komme litt til og fra. Det er bare det at ikke alle arbeidsgivere syns den livsstilen er like kul, de vil ha arbeidstakere som står opp om morran. Helst uthvilte og uten hangover.

Nå er ikke Aksel av den mest festglade sorten, men er jo i sin beste alder – litt gøy vil han jo ha det. Og damer trenger han også. Han vil leve. Samtidig må han som de fleste andre ha noe å leve av. Og etter hvert også noe å leve for. Når jobbene han får ikke er blant de høyest betalte, lærer han raskt at å gå fra den ene til den andre, kanskje ikke er det smarteste. Og innerst inne er han som ganske mange av oss «egentlig» en kunstnersjel. Han vil bestemme tempo, arbeidstid og arbeidsmengde sjøl, han vil være fri. Samtidig må også Aksel ha et sted å bo. Og får han det, må han helst kunne betale for seg.

Kvammens bok handler som tittelen sier om arbeidslivet. Det moderne. Men det handler også om hvordan det er å leve i 2020, blant naturlige krav, ønsker og lyster. Alt det et oppvoksende menneske både bør og skal lære seg når skolegangen er over og det alvorlige og egentlige livet begynner.

Bilder sier mer enn tusen ord – sånn lyder klisjeen. Denne boka består av begge deler – både bilder og ord. Eller mer presist tegninger. De er gjennomførte i svart-hvitt og i lange partiet uten snakkebobler i det hele tatt. Det fungerer utmerket.

Boka er humoristisk (svart humor) med en dyp undertone av alvor. Og en sårhet som setter mer enn tankevirksomheten i gang. Men så gikk det da sånn rimelig bra til slutt.