Dokken dukker i organisasjonen
«Å få folk med» er alle organisasjons-arbeideres oppgave. Det er også tittelen på boka til lederen av LOs organisasjonsavdeling, Ståle Dokken, der han stiller seg kritisk til mange vedtatte «sannheter».
torgny.hasaas@lomedia.no
– Den sosiale virkeligheten er mangfoldig, framtida er uforutsigbar og umulig å kontrollere i alle detaljer, sier Ståle Dokken til LO-Aktuelt. I boka «Å få folk med» tar han et oppgjør mot dagens dominerende organisasjonstenking. Han avviser systemtenkingen som innebærer at alt kan bestemmes på forhånd.
Gyver løs
Siden 1974 har Dokken jobbet med organisasjonsarbeid. Han har vært fagforeningsleder, rockeorganisator, statsministerens høyre hånd og har arbeidet mange år i LO-systemet. Dokken har en mastergrad i organisasjonsendring fra University of Hertfordshire.
I boka bruker han LO som arbeidsplass og LO som organisasjon for å finne eksempel når han gyver løs på den rådende organisasjonstenkinga, systemtenking. Systemtenking er rådende i de fleste organisasjoner. Denne tenkinga innebærer at et vedtak på toppen i en organisasjon sildrer ned i de ulike underliggende ledd og blir kopiert korrekt og utført i samsvar med ledernes intensjoner med vedtaket.
Fem personer
Dette argumenterer Dokken i mot. «Hvorvidt vi […] skal lykkes med å få fart i arbeidet i en lokal LO-avdeling, handler mer om relasjoner enn om perfekte beskrivelser. Verden skapes, men knapt etter tegning», skriver han.
– Det er ikke mulig for noen å ha kontroll over store organisasjoner. Det er ikke engang mulig i nære forhold. Men det er dette som er den rådende organisasjonstenkinga i dag, systemtenkinga bygger på oppfatninger om at det er en lineær årsakssammenheng mellom de planer som blir lagt, de beslutninger som fattes og de resultatene som oppnås. Vår erfaring viser at det ikke fungerer slik, slår Dokken fast.
Dokkens tilnærming kalles kompleksitetstenking. Han mener dette er mer verdifullt for å forstå organisasjoner og bedre egnet som grunnlag for rekrutteringsarbeid.
Dokken er opptatt av relasjoner og at hver enkelt relasjon er unik, og ikke bare det, de forandres hele tida.
Et eksempel: Fellesforbundets ledelse er en liten gruppe mennesker, fem personer. Arve Bakke (AB), Anders Skattkjær (AS), Hans-Christian Gabrielsen (HCG), Steinar Karlsen (SK) og Eli Ljunggren (EL). Utad kan de betraktes som en enhet. Men i virkeligheten er det minst ti relasjoner:
AB – AS
AB – HCG
AB – SK
AB – EL
AS – HCG
AS – SK
AS – EL
HCG – SK
HCG – EL
SK – EL
Og egentlig kan det betraktes som dobbelt så mange. Arve Bakke har nok et annet forhold til Anders Skattkjær enn Anders Skattkjær har til Arve Bakke. En relasjon mellom to mennesker kan betraktes begge veier. Hvis en tredje person kommer til, endres også relasjonene mellom de to første.
LO-liv
11. mai åpner LO-kongressen. 315 personer møtes. I stedet for å betrakte kongressen som ett element, LO-kongressen, går det an å betrakte LO-kongressen som nesten 100 000 relasjoner. (Formelen for antall relasjoner er: n*n-1. n er antall personer.)
Kongressen er i realiteten slutten av en lang prosess av komplekse prosesser mellom tusener av medlemmer og tillitsvalgte, som hele veien har blitt påvirket av det som skjer i deres omgivelser.
– Ingen kan, eller bør, ha full kontroll på det som skjer før og under en LO-kongress. Det betyr ikke at ting er «ute av kontroll ». Kontrollen ligger i de sosiale relasjoner som er LO. Hvis vi har gode og robuste relasjoner, gir det styrke i LO s arbeid. Dårlige relasjoner gir problemer, sier Dokken til LO-Aktuelt.
Derfor ønsker Dokken seg at mangfoldet dyrkes, og derfor heter også boka: «Å få folk med».
Lederlønninger
Systemtenking blir også brukt for å forsvare at toppledere kan skaffe seg så enorme lønninger. Hvis topplederes beslutninger faktisk fikk de effekter som systemteoriene forfekter, så ville det vært logisk at topplederne som er ansvarlige for disse beslutningene, skal få slike lønninger. Dokken avviser dette.
Kompleksitetsforskningen avviser at ledere kan styre en organisasjasjon som en mekanisk innretning. Ledere kan delta som alle andre i sine lokale situasjoner, ledergrupper. Ledere har vanligvis mer innflytelse enn andre, men de voldsomme overdrivelser av lederes betydning, både når det går bra og dårlig, trenger kraftig nyansering, er et viktig poeng i boka.
Dokken har skrevet en lærebok i organisasjonsteori. Han bruker sitt LO-liv som eksempel. Og om du er uinteressert i organisasjonsteori, så er historiene fra Folkets Hus’ øverste etasje grunn nok til å lese boka. Det er adskillig mer varme og humor i dem, enn de vi har hørt fra Yssen og Valla.
LO-Aktuelt nr. 6/2009
