Revidert nasjonalbudsjett:
EL og IT-leder Jan Olav Andersen om revidert nasjonalbudsjett: –Regjeringen lot muligheten gå fra seg
Mer penger til kommune-Norge kunne ført til flere oppdrag til privat næringsliv og dermed sikret arbeidsplasser, mener forbundsleder Jan Olav Andersen.
MENINGER OM REVIDERT: Jan Olav Andersen er blant annet bekymret for situasjonen for lærlinger.
Leif Martin Kirknes
Leif.kirknes@lomedia.no
I går kom det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB). EL og IT Forbundet mener det her mangler kraftfulle tiltak for å gjøre noe med den høye arbeidsledigheten i Norge.
Forbundsleder Jan Olav Andersen skulle ønske kommunene via budsjettet fikk økonomisk rom til å framskynde nødvendige investeringer.
På grunn av korona har derimot kommune-Norge fått kraftig redusert økonomisk handlingsrom. 20 milliarder, ifølge beregninger fra KS, og av det kompenserer RNB en tiendedel.
– Dette var en mulighet til å få i gang viktig aktivitet i kommunene. Når kommunene ikke engang får nok penger til å dekke velferdstjenestene som behøves, kan vi trygt si at regjeringen lot den muligheten gå fra seg, mener Andersen.
p
Ønsket seg 52-uker
Han er også urolig for situasjonen for lærlinger, der mange har blitt korona-permittert. Det fører til trøbbel med gjennomføring av utdannelsen og skaper også problemer for kommende kull.
– En ekstraordinær støtte til bedrifter som tar inn ekstra lærlinger til høsten ville ført til at færre ble stående uten plass til høsten, påpeker Andersen.
Han mener også regjeringen burde forlenget permitteringsperioden til 52 uker. Nå er den foreslått å gjelder til oktober, og Andersen forventer at perioden forlenges om ting ikke har normalisert seg innen da.
EL g IT-lederen mener det er positivt at det bevilges penger til grønn skipsfart, grønnere transport på fylkesveier og økt støtte til fondet Nysnø.
– Når vi skal restarte norsk økonomi igjen etter økonomien bør dette skje på en måte som gjør oss i stand til å håndtere den andre store krisen vi står i, klimakrisen, påpeker Andersen, som håper forslagene i RNB følges opp i varslede tiltakspakker.
Vil ha øremerking
NHO-foreningen Nelfo, som representerer elektro, heis og ekom-bedrifter, mener det reviderte budsjettet ikke er nok. Foreningen setter nå sin lit til at det kommer mer i tiltakspakker som er ventet i slutten av mai, rettet mot klimatiltak og bygg- og anlegg.
Nelfo ønsker, i likhet med EL og IT Forbundet, at penger kommunene får ikke bare går til å dekke inn underskudd, men også brukes i det private næringsliv.
– Det viktigste vi gjør nå er å sørge for at vi opprettholder arbeidsplasser. Da må kommunene få øremerkede midler til å gjennomføre teknisk vedlikehold, service og investeringer i grønne energi- og klimatiltak, skriver Tore Strandskog i Nelfo i en pressemelding.
Også den uavhengige interesseorganisasjonen IKT-Norge håper deres medlemmer får inntekter via kommunene.
p
Elferger
Energibransjens NHO-forening Energi Norge trekker fram 150 foreslåtte millioner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger på fylkesveifergene som positivt, og også en tiltakspakke på 100 millioner til grønn skipsfart som positivt.
– Det er bra at regjeringen øker støtten til elektrifisering. 25 prosent av våre medlemmer opplever lavere investeringer i elektrifiseringsprosjekter på grunn av koronakrisen. Nå er det viktig at regjeringen støtter opp om omstilling som gir nye arbeidsplasser og bidrar til et mer klima- og miljøvennlig samfunn, skriver administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en pressemelding.
I tillegg til å kutteklimagassutslipp, bidrar elektrifisering til at Norge bygger opp en eksportrettet leverandørindustri, påpeker han. Samtidig ser også han fram til tiltakspakkene som er ventet i slutten av mai, og håer det der er enda bredere satsing på produksjon av fornybar energi og elektrifisering.
Kontaktstøtte
Byggenæringens Landsforbund er skuffet over at det ikke kom avklaring om hvordan Enova kunne brukes til å øke etterspørselen etter bærekraftige løsninger i byggenæringen eller tiltak som endrer rammevilkårene for å ta inn lærlinger.
Elbilforeningen hadde ønsket seg nasjonal støtteordning for å sørge for ladepunkter i borettslag og sameier, der deres tall viser at 59 prosent av beboere her mangler ladepunkter.
– Den gode planen regjeringen la til rette for i regjeringserklæringen må nå på plass for å bidra til økt aktivitet i elektrobransjen og stimulere til at flere velger elbil, skriver Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, som mener regjeringen kan be Enova om å styre ordningen.
Norske Boligbyggerlag er bekymret for for lite boligbygging. Arbeidsledigheten i byggenæringen vil øke kraftig når allerede igangsatte byggeprosjekter fullføres og nye avlyses eller utsettes som følge av lave salgstall, tror de, og ser også frem til kommende tiltakspakker.
Haster
Abelia er NHOs organisasjon for teknologi- og kunnskapsbedrifter. De savner målrettede satsinger innen digitalisering, forskning og omstilling og gleder seg også til tiltakspakkene Energi Norge og Nelfo gleder seg til. Dertil har de skyhøye forventninger.
– Revidert nasjonalbudsjett viser i liten grad behovet for nødvendig omstilling, skriver Øystein E. Søreide administrerende direktør i Abelia.
– Vi må investere oss ut av krisen og inn i kunnskapssamfunnet. Omstillingen av norsk økonomi har aldri hastet mer, og vi må utnytte Norges gode digitale utgangspunkt, sier han om pakken som er ventet.
p
Også lyspunkter
Abelia setter pris på flere studieplasser innen IKT, utvidet opsjonsskatteløsning, mer penger til digitale læremidler og fjerning av elavgift for datasentre som utvinner kryptovaluta.
Mer penger til Siva og Nysnø, forlenget permitteringsordning og redusert arbeidsgiveravgift i mai og juni trekkes også fram. Nelfo liker også flere av de samme sakene, og høyner med ekstrabevilgning til Husbanken og Avinor.
IKT-Norge peker også på mye av det samme som Abelia, men legger til de økte midlene til justissektoren, 15 millioner kroner til ulike digitale tiltak i domstolsadministrasjonen og kriminalomsorgen. At det foreslås økninger til Nav-administrasjonen, helsesektoren og kredittilgangen hos GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) trekkes også fram som budsjettiltak som treffer IT-næringen direkte.