Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Håkan Nesser holder seg – akkurat som de fleste andre krimiforfatterne – med en fast kriminalbetjent og hovedperson i bøkene sine. Gunnar Barbarotti heter Nessers. Men i ”Beretningen om herr Roos”, hans siste bok oversatt til norsk, dukker ikke hovedpersonen opp før halvveis i boka.

Denne romanen er klassisk bygd opp. Den forteller på en nokså omstendelig måte historien til de to viktigste personene i boka (ved siden av Barbarotti) gjennom første halvdel av boka. Dette gjøres ved at historien veksler mellom å presentere den 59-årige økonomen Ante Valdemar Roos og den 21-årige eksnarkomane Anna Gambowska. Til slutt – ikke særlig overraskende – møtes de.

Roos er ifølge både fortelleren og kona en gørrkjedelig type. Ekteskapet virker helt ute av kurs. En dag bestemmer Roos seg for å slutte jobben på dagen, men han velger å holde dette hemmelig for kona. Han later som han går på jobb hver morgen, men reiser isteden til et gammelt hus i skogen som han nylig har kjøpt. Og sånn går nå dagene.

Gambowska er innlagt på et rusbehandlingshjem, men rømmer fordi hun finner behandlingen lite tilfredsstillende. Til slutt søker hun ly i det gamle huset i skogen. Der treffes de to enstøingene. Og blir venner.

Så skjer det et mord. Og romanen blir en krim.

Roos og Gambowska flykter, uten at vi som lesere helt skjønner grunnen, men aner at det kan ha noe med mordet å gjøre. Barbarotti, for anledningen sjukmeldt med gipset bein, kalles inn. Og etterforskning settes i gang.

Som roman er denne boka slett ikke dårlig, som kriminalroman har den noen svakheter. Nå er det ikke antall mord som er avgjørende for om en kriminalroman er vellykket, men her er spenningen så godt som fraværende. Det er som regel et minus i denne sjangeren. Den ovenfor nevnte presentasjonen av de to viktigste personene er også altfor lang. En mer effektiv og sammentrengt fortellerteknikk ville fått tempo opp i denne romanen. Isteden blir den langdryg som en femsetts tenniskamp, men kjedelig blir det aldri. Til det skriver tross alt Håkan Nesser altfor godt om mennesker, miljø og samfunnsliv. Sånn sett føyer han seg også godt inn i det svenske kriminalforfatterlauget som er flinke til å få litteraturen sin til å handle om langt mer enn bare å oppklare en forbrytelse.