Det er Dagbladet i dag som melder at den tyske matvaregiganten sliter, at nyetableringer er lagt på is og at salget av tyske billigmerker har stoppet opp. Lidl planla å åpne 76 butikker innen utgangen av 2006, men har i stedet vært nødt til å selge tomter de skulle bruke til nye butikker. I dag står de med kun 46 utsalgssteder, og sjefene har forsvunnet i hopetall.

At Lidl får problemer med den norske bedriftskulturen overrasker ikke. Norge er et land som i mange år har basert seg på respekt mellom partene i arbeidslivet. Fagforeninger er akseptert og flertallet av landets arbeidstakere er organisert. Dette passer svært dårlig inn i Lidls konsept, der militære kommandolinjer til dels har dominert bedriftskulturen.

Det er nå over et år siden LO-Aktuelt hadde en grundig reportasje om Lidls indre liv basert på samtaler med en rekke ansatte i matvaregiganten. Ingen ville stå fram med navn av frykt for represalier. En ansatt fortalte den gang at sjefen hadde skjelt henne ut i kunders nærvær. Hun oppfattet det som svært nedverdigende og begynte til slutt å grine.

Tilsvarende historier kom også fra andre butikker i Norge. Mange ble presset til å skrive under på feil de selv mente at de slett ikke hadde begått. Atter andre meldte om at den behandlingen de fikk kunne sammenliknet med psykisk tortur. En ansatt ga overfor LO-Aktuelt uttrykk for at hele konseptet bygger på frykt. Hun fortalte at de ansatte ble kontrollert i alle ledd.

Handel & Kontor hadde i en periode kontakt med daværende Lidl-ledelse i Norge. De skulle få lov til å dele ut vervebrosjyrer i butikkene. Kort tid etter fortalte en ansatt hvor mye disse løftene var verdt. Distriktssjefen hadde gitt uttrykk for at utdelingen av vervebrosjyrene var noe av det største tullet han hadde vært borti. Dermed kastet han samtlige brosjyrer i papirkurven. Ingen ansatte turte å protestere, de ville gjerne beholde jobben litt til.

Vi påstår ikke at Lidl taper penger bare fordi de behandler folkene sine dårlig. Konseptet med tyske merkevarer har tydeligvis ikke slått til, og prisene har ikke vært så lave som mange hadde ventet. Men som en tidligere sjef sier til Dagbladet: ”Nordmenn og tyskere har nok et noe ulikt syn på hvordan god butikk skal drives”, og eksempelet med utskjelling av ansatte foran øynene på kundene fremmer ikke akkurat markedsføringen.

Lidl skal ha tapt bortimot en milliard kroner i Sverige siden starten i 2003, og kjennere av bransjen mener utviklingen i Norge er ganske parallell. Hvis Lidl fortsetter å stagnere i Norge, er det en høyst fortjent skjebne. Fagforeningsfiendtlighet og militært kommandospråk i arbeidslivet bør vi være ferdig med her i landet.