Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Kanskje begge deler. Uansett er det hyggelig at forfatteren som trakk seg tilbake fra ”det pulserende livet jeg levde som en ung suksessombrust forfatter” fant ”ro og helhet” på Lillehammer. Ikke alle har samme enkle mulighet til å finne røttene sine. Selv har jeg bodd over hele landet fra Hammerfest i nord til drabantbyen hvor jeg har tilbrakt de siste to tiårene. Der bor vi sammen med mennesker fra hele verden som prøver å slå rot i Norge. Opp gjennom årene har det ved flere anledninger slått meg at jeg – og spesielt barna mine – har mer til felles med fargerike naboer enn bleike nordmenn ute i provinsen.

Ikke sjelden blir jeg møtt med at det er i distriktene verdiene skapes. Vi som bor i Oslo-gryta er bare forbrukere som ikke produserer noe som helst. Med deres penger kan vi nyte Operaen, landskamper og Slottet. Men det er likevel på grensen til barnemishandling å bo her, med så mye møkk og kriminalitet. Jeg har opp gjennom årene hørt det meste som er negativt om bylivet. Og ikke minst hvor ille det er med alle innvandrerne! Meningene er sterke, selv om de langt fra er basert på egne erfaringer. Og det overrasker meg kanskje mer enn hva som forfektes.

Etter å ha besøkt familie og venner ute i distriktsnorge, hender det ikke så sjelden at vi reflekterer over de veivalgene vi har foretatt. Hadde vi ikke flyttet til Oslo ville den materielle levestandarden vært en helt annen. Det hadde vært enebolig med hage og ikke en sliten drabantbyleilighet. Vi hadde sluppet unna matlukt i oppgangen, arabisk musikk langt ut i de sene nattetimer og havet av parabolantenner. Men vår afrikanske nabofamilie over gangen hadde heller ikke banket på med fruktfat og eritreisk brød som en påskegave.

Det virkelige Norge som Ove Røsbak drømmer om, finnes naturligvis ikke. Men det er liten tvil om at framtidas Norge vil ha mer til felles med dagens Furuset enn en liten bygd i Nordland eller en by som Lillehammer. Det kan vi naturligvis like eller mislike. Men, Røsbaks tro på røtter er viktig. Enten de en gang var plantet i Somalia, Polen eller i en norsk fjellbygd. Men ny jord og godt lys fører stort sett til sterkere planter.