Etter- og videreutdanning i arbeidslivet vil neppe tåle en langvarig krise
Kompetanse: Når bedrifter i dag må kutte kostnader, vil opplæringsbudsjettet kunne stå laglig til for hogg. Dette nærer opp under forestillinger om at opplærings-, forsknings- og andre kompetanseinvesteringer bæres først til offeralteret.
Statistikken viser imidlertid at etter- og videreutdanningen ikke har blitt påvirket av nedgangskonjunkturene de siste tjue årene. Det har vært en svak nedadgående trend, selv i tider med høykonjunktur. Men opplæringsaktiviteten vil trolig ikke tåle en langvarig økonomisk nedgangsperiode uten ekstra innsats fra private og offentlige aktører.
Det grunnleggende spørsmålet er hvor robuste næringslivets opplæringsaktiviteter er under dagens krise. Etter børskrakket i 1987 og den påfølgende resesjonen ble det ingen bråstopp i opplæringsaktivitetene, men en viss overgang fra dyre eksterne kurs til billigere intern opplæring. Samtidig satset bedriftene etter hvert mindre på kurs som primært tilførte de ansatte sosial kompetanse. For det tredje begynte bedriftene å legge større vekt på opplæring i å gjennomføre organisasjonsendringer, med andre ord en slags kollektiv læring framfor individuelle kurs (Ellen Brandt om opplæringspolitikk i tolv høyteknologi- og service bedrifter, 1989). En annen norsk undersøkelse tyder på at særlig storbedrifter benyttet perioder med mindre kapasitetsutnyttelse til å lære opp egne medarbeidere.
Statistikken for perioden 1996-2008 er fyldigere og viser en svakt fallende kurve for alle utdanningsgrupper som deltar i kurs og opplæring. For det første ser vi at en svakt nedadgående kurve for deltaking i etterog videreutdanning ikke ble forverret etter Asia-krisen i 1998 og etter dotcom-bølgen, som stilnet i 2001. For det andre ser vi at andelen ansatte som deltar i EVU fortsatte den samme nedadgående trenden under oppgangskonjunkturen fra siste halvdel av 2003 og fram til toppen av høykonjunkturen i 2007/2008. Først da norsk økonomi var på toppen av denne konjunkturbølgen, begynte deltakelsen i ulike opplæringstiltak å øke. En slik treghet tilsier at konjunkturbølgene må være av en viss varighet før de påvirker deltakelsen i EVU.
Det er ingen innlysende forklaring på hvorfor deltakelsen ikke viser noen entydig tendens til å falle i økonomiske nedgangstider og stige i oppgangstider. På den ene siden kan en moderat nedgangskonjunktur med redusert produksjonspress frigjøre tid til å delta i opplæring. På den annen side kan lavere inntjening i virksomhetene gjøre dem mindre villige til å bruke ressurser på opplæring.
Dagens nedgangskonjunktur er dypere enn de korte resesjonene Norge opplevde fra 1996 og framover. I en bakgrunnsrapport til den kommende stortingsmeldingen om kompetansepolitikk har Fafo skrevet et kapittel som konkluderer med at deltakelsen i etter- og videreutdanning neppe står imot en langvarig resesjon. Vi kommer med tre spådommer om den framtidige deltakelsen i etter- og videreutdanning:
1. Deltakelsen i kurs og annen opplæring (ikke-formell læring) vil vise mer markant nedgang enn deltakelsen i formell videreutdanning som gir eksamensbevis. Vi bygger denne antakelsen på den mer stabile kurven over utviklingen i formell videreutdanning i perioden 2003- 2008, samt på indikasjoner om at offentlig ansatte – som tradisjonelt er den gruppen som tilbys mest formell opplæring – ikke vil bli rammet av noen økonomisk sparekniv med det første.
2. De siste års påfallende stabile mønster i opplærings deltakelsen mellom sektorer/bransjer kan modifiseres under en langvarig resesjon. Dermed vil noen av de mest konjunktur følsomme bransjene skille seg klarere fra hovedtrenden i næringslivet, slik at andelen ansatte som deltar i opplæring kan vise nedgang i en bransje, mens deltakelsen kan være mer stabil i en annen bransje. En langvarig nedgangskonjunktur kan forsterke skillet mellom privatansatte og offentlig ansattes muligheter til opplæring. Ansatte i kommuner, fylker og staten er hyppige deltakere i utdanning som gir formelle kompetansebevis. Kombinasjonen av mindre satsing på formell videreutdanning og avhengigheten av internasjonale konkurranseforhold kan derfor slå uheldig ut for opplæringsaktiviteten i privat sektor.
3. Den framtidige deltakelsen i etter- og videreutdanning beror på i hvilken grad de som trues eller rammes av arbeidsledighet, tilbys midlertidige opplærings- og omskoleringstiltak, betalt av arbeidsgiver eller offentlige myndigheter. I tidligere nedgangstider medvirket aetat aktivt under omstilling og kompetanseheving i enkeltbedrifter og lokalsamfunn. Dette bidro til å modifisere tendensen til at bedrifter i nedgangstider ikke har råd til å drive så mye opplæring som de ønsker, mens de i oppgangstider ikke har tid til å la ansatte ta opplæring.
Både private og offentlige aktører påvirker framtidsbildet vi har tegnet. Den ufullførte NAVreformen har satt offentlige etater dårligere i stand til å være like proaktive som i tidligere korte nedgangskonjunkturer. Mens NAV i små industrisamfunn tradisjonelt har arbeidet tett sammen med hjørnesteinsbedrifter, er det vanskeligere for etaten å ha samme tette bedriftskontakt i storbyer med et større register av sysselsettingsproblemer. Og NAV er kanskje ikke rustet for å drive aktiv arbeidsmarkedspolitikk med varierte opplæringstilbud i en dyp og langvarig nedgangskonjunktur. På offentlig side er det dessuten avgjørende at utdanningspolitikk spiller på lag med arbeidsmarkedspolitikken slik at permitterte og arbeidsledige tilbys mer enn stønadsbeløp.
Blant private aktører er det i dagens dype nedgangskonjunktur fristende å vise ekstra handlekraft overfor misfornøyde aksjonærer ved å kutte arbeidsstokken mer enn bedriftens langsiktige satsinger tilsier. Når flere enn forventet sies opp i kriserammede bedrifter, meldes det derfor om stigende aksjekurser. Under tidligere korte resesjoner har bedrifter med tålmodige aksjonærer og god hjelp fra offentlige aktører, tilbudt ansatte systematisk opplæring for å utvikle medarbeidere med evne til å utføre mange arbeidsoppgaver. En omstillbar arbeidsstokk har dermed stått klar til å møte oppgangskonjunkturene. Bedriftenes strategier for å beholde og lære opp egne ansatte i dagens dype resesjon blir avgjørende.
LO-Aktuelt nr. 10/2009
Mest lest
– Det er noe usunt i Elkjøp. Det virker som de vil kvitt seg med alle som har 100 prosent stillinger og erstatte dem med deltidsansatte, sier Fawsi Adem.
Leif Martin Kirknes
Elkjøp tilbyr ansatte 3.000 kroner for å slutte: – På grensen til skandale
Colourbox.com
36.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.
Brian Cliff Olguin
I disse yrkene tjener kvinner mer enn menn
Roy Ervin Solstad
Nytt forslag kan få fire av fem turbussjåfører til å slutte
Samboerparet Kristian Hjemgård og Silje K Kristiansen risikerer å stå uten arbeid når ruteklargjøringen flyttes fra Bodø-terminalen til Østlandsterminalen. – Jobb innen distribusjon kan være et alternativ, foreslår Ruben Pedersen (t.h.) som også synes de stadige endringene er uforståelige.
Alf Ragnar Olsen
Kutt i Posten: – Vi berget oss så vidt i fjor. Nå ser det dårlig ut
Hanna Skotheim
Nav dømt for systemsvikt, men slipper å betale erstatning
Per Olaf Lundteigen (f.h.), Mímir Kristjánsson og Tuva Moflag lærer om sosialt arbeid i Nav.
Hanna Skotheim
Nav-ansatte ga politikerne klar beskjed: – Dere bestemmer stønadsnivået og vi får hets for det
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Se hvem som skal forhandle om din nye lønn
ÅSTED: Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
Det danske lønnsoppgjøret i 2023 ble godt for arbeiderne. (Arkivfoto).
Colourbox
Så mye øker lønna til danskene – mer enn LO ser for seg i Norge
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
Bjørn A. Grimstad
Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen
Kommentar
Det er på tide å få tilbake mer åpne skattelister, skriver Kjell Werner.
Berit Roald / NTB
«Åpne skattelister er viktig for tilliten i samfunnet»
Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen vil ha et hurtigarbeidende utvalg som kan finne ut hvordan «sliterne» kan få en bedre pensjon. Arbeiderpartiet svarer at regjeringa kommer med forslag til dette til høsten.
Erlend Angelo
Rødt vil ha hurtigutvalg som skal finne pensjonsløsning for «sliterne»
Industriarbeiderne gikk fra næringsområdet samlet og videre til et torgmøte i Raufoss sentrum.
Fellesforbundet avd. 23
500 streika mot høye strømpriser på Raufoss
Hovedtillitsvalgt for SL, Svein Olav Farstad (til venstre) og verneombud Stig Rune Lothe er begge selv lærere ved Eid ungdomsskole. Nå ber de på nytt om at basestasjonen med tre mobilantenner på taket til skolen blir fjernet.
Anders Tøsse
Lærere frykter stråling: Nå ber de ordføreren om hjelp
Leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal mener regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sitter med nøkkelen til enighet i årets lønnsoppgjør i kommunal sektor.
Leif Martin Kirknes
Lærerne skal ha mer enn andre i årets lønnsoppgjør, krever Utdanningsforbundet
Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.
DHL
Lønnsfest for tyske postansatte – eierne blar opp for å avverge streik
Kokk og Fellesforbundet-medlem Joakim Østlyng på Michelin-restauranten Credo i Trondheim.
Tormod Ytrehus
Berre 1 av 14 norske Michelin-restaurantar har tariffavtale
Werner Juvik
Per Vidar har eksamen hver morgen før klokka sju
Aksjonen mot vindturbiner på Fosen varte i over en uke.
Sissel M. Rasmussen