JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Få den norske modellen frem i lyset

Amerikanskinspirert HR-ledelse innføres i stadig flere norske bedrifter. Men det er gode grunner for å ivareta og utvikle norsk ledelsestradisjon.



28.05.2013
08:53
16.12.2013 22:56

Når de ansatte inkluderes i bedriftens beslutninger, merkes det positivt på bedriftens bunnlinje. Den norske ledelsesmodellen fungerer. Den får folk til å gjøre en god jobb. De blir engasjert og stiller opp. Det tjener bedriften på».

Det sa Linn Cecile Moholt, administrerende direktør og eier av bedriften Karsten Moholt AS, under lanseringen av boken Den norske ledelsesmodellen, 25. april. Hun er en av de åtte lederprofilene som deler sin erfaring og kunnskap, sammen med Jens P. Heyerdahl d.y., Finn Jebsen, Janne Vangen Solheim, Hilde Midthjell, Inge Brigt Aarbakke, Steinar J. Olsen og Alf C. Thorkildsen.

Hvilke resultater den norske ledelsesmodellen skaper er et sentralt tema i boken.

Etter mange år med utenlandske teorier om ledelse, er det på tide å få den norske ledelsesmodellen fram i lyset. Boken belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på, hvordan den skiller seg fra det store utland og hvorfor det er en suksessoppskrift.

Det har vært en trend de seneste årene at «hard», amerikanskinspirert HR-ledelse innføres i stadig flere norske bedrifter. Dette bidrar til å rive ned trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene, som gjennom flere tiår har bidratt til et relativt harmonisk arbeidsmarked i Norge.

Trepartssamarbeidet sørger for en balanse mellom partene. Ansatte og ledelse i virksomheter og bedrifter inkluderes både gjennom representative samarbeidsorganer og organisasjoner, og ved direkte påvirkning. På den måten får ulike parter mulighet til å bli hørt, og det sikrer en maktbalanse mellom dem. I mange andre land er frontene mellom partene i arbeidslivet betydelig steilere, og streiker, opptøyer og uro i arbeidsmarkedet preger stadig nyhetsbildet.

Situasjonen i Europa er alvorlig. Arbeidsledigheten er høy, spesielt blant unge. Finanskrisen har ført til dobling av arbeidsledigheten i de rike landene og er nå oppe i 49 millioner. Totalt i verden er det 200 millioner arbeidsledige som følge av samme krise. Nå handler det om å skape vekst for å komme ut av finanskrisens destruktive grep. På toppmøtet i Davos i januar 2013 var det satt fokus på nettopp dette. Lederen av Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, sa: «Når man er i ferd med å miste håpet, må man rette blikket mot ungdommen. De vil ha toleranse, rettferdighet og muligheter. Skal vi gi dem det, må vi starte med å skape økonomisk vekst. En vekst som inkluderer alle og ikke bare gjør de rike rikere».

Norge har hatt en vekst med mål å inkludere alle. Dette preger også måten ledelse utøves på i Norge. Den norske ledelsesmodellen henger tett sammen med ideologien bak velferdsstaten.

Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. Den norske modellen er det mange gode grunner for å ivareta og utvikle.

Den norske ledelsesmodellen kjennetegnes av at det er sterk innflytelse fra medarbeiderne, og at hver enkelt for lov til å utvikle seg og bidra med det de er gode til. I mange utenlandske kulturer blir eksempelvis ikke tillitsvalgte tatt med på råd, noe som er sentralt og veldig viktig for oss i Norge.

Lederprofilene i boken praktiserer ledelse i tråd med norske tradisjoner og kultur med stor suksess. Bedriftsdemokrati og medbestemmelse er en sentral del av deres filosofi. Alle understreker at resultatene skapes sammen med de ansatte, og de påpeker at det er på denne måten man skaper de beste resultatene.

Disse lederne er også svært opptatt av lønnsomhet, men hensynet til profitt er ikke altoverskyggende. Måten man tjener pengene på er viktig. Det innbefatter hvordan ansatte blir behandlet, hvordan virksomheten påvirker miljø, helse og sikkerhet, hvordan det blir tilrettelagt for et godt arbeidsmiljø, og hvordan en skaper langsiktige verdier både for virksomheten og samfunnet. Da kommer også lønnsomheten som et resultat av måten det drives på. Det er et kraftig virkemiddel når mennesker samordnes og samtidig får mulighet til å utvikle potensialet både i virksomheten og seg selv.

Den nordiske arbeidslivsmodellen kjennetegnes av trepartssamarbeidet mellom staten og organisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Med disse trekkene fremstår den nordiske modellen for mange som et paradoks. Internasjonale ledelsesmodeller og de fleste varianter av økonomisk teori har ikke trepartssamarbeidet som den viktigste og avgjørende årsak til økonomisk vekst – hverken på mikro- eller makronivå.

Men faktum er at Norden ligger på topp i verden både når det gjelder rikdom og likhet. De nordiske landene har både produktiv kapitalisme og et omfattende velferdssamfunn. I tillegg klarer Norden å balansere kollektivisme med mye individuell frihet. Ytringsfriheten og rettsvernet for den enkelte innbygger står sterkt.

Den nordiske modellen har gitt disse landene et brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger som ligger helt i teten internasjonalt. Fellesskapsløsninger ser ikke ut til å stå i motsetning til lønnsomhet.

Det ser altså ut til at modellen åpner for muligheter og suksess som økonomisk teori og internasjonale ledelsesteorier fremdeles ikke i tilstrekkelig grad har anerkjent som en lønnsom suksessfaktor.

Den nordiske og norske modellen har fått gjennomgå mye kritikk, og fagforeninger og interessekamp ble sett på som bremsekloss for økonomisk gevinst og utvikling. Men resultatene i norsk næringsliv viser at arbeidslivet er stabilt og meget lønnsomt. Samarbeidet mellom motstridende interesser viser seg å være positivt for næringslivet og samfunnet. Det er funnet en balanse mellom partene som legger føringer for videre utvikling.

I The Economist kunne man 2. februar i år lese om «The next supermodel». Her dras det fram at politikere fra både høyre og venstre kan lære av den nordiske modellen. «Den viktigste lærdommen fra de nordiske landene er ikke ideologisk, men praktisk. Staten er ikke populær fordi den er stor, men fordi den fungerer.»

Modellen fungerer i praksis.

Samtidig utøves det fremdeles stort press mot den norske modellen. De siste tiårene har den økonomiske og kulturelle globaliseringen kommet med nye utfordringer. Stadig flere norske bedrifter er del av internasjonale konsern eller har aktivitet i utlandet. Norske og utenlandske tradisjoner møtes stadig oftere, og påvirker hverandre. Den sterke arbeidsinnvandringen kan også utfordre norske lover og regler og måter å gjøre ting på. Samtidig representerer Norge og Norden minst like sterkt som før et ideal for hvordan samfunn kan kombinere modernitet, økonomisk effektivitet, demokrati og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

«Det private eierskapet er bærebjelken for verdiskapningen i Norge». Dette er starten på rapporten «Privat eierskapsberetning» som Menon Business Economics, på oppdrag av NHO og Norsk Rederiforbund, la fram i mai 2012. Rapporten viser at norskeide private bedrifter er mer lønnsomme enn de som har utenlandske eiere.

Hvordan disse foretakene ledes, har i de fleste tilfeller opprinnelse i en norsk ledelsestradisjon og modell.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2013)

28.05.2013
08:53
16.12.2013 22:56



Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem

Hanna Skotheim

Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Kronikk

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Leif Martin Kirknes

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker

Stian Lysberg Solum / NTB

Situasjonen er alvorlig for Ap – Støre forstår at mange kaller det en krise


Flere saker