Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

På Fagforbundets landsmøte i oktober ble det vedtatt at:

«Deltidsansatte skal ha overtidsbetaling der den ansatte arbeider mer enn den avtalte stillingsstørrelsen.»

I kort betyr dette: Jobber du deltid i for eksempel en 60 prosent-stilling, skal du ha overtidsbetalt for alt arbeid ut over dette.

I dag er det vanlig at folk på deltid bare får vanlig lønn hvis de jobber mer. Overtid slår først inn når de jobber over 100 prosent.

Men er vedtaket til landsmøtet «bare» et politisk mål som forbundet skal jobbe for i årene som kommer?

– Nei, mener Tina Storsletten Nordstrøm, som leder Fagforbundets juridiske avdeling.

Hun mener at dette allerede er gjeldende rett i Norge:

– Allerede nå kan deltidsansatte kreve mer enn i dag, slår hun fast.

Tre viktige dommer

Bakgrunnen for det hele er tre EU-dommer, hvorav de to siste kom i fjor sommer. Her slås det fast at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte at de må jobbe like mye som heltidsansatte før de har krav på overtidsbetaling.

I EUs deltidsdirektiv sikres deltidsansatte samme rettigheter som heltidsansatte.

– Dette direktivet er allerede tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen og i arbeidsmiljølovens kapittel 13. Derfor mener jeg at det allerede er gjeldende rett, sier Nordstrøm.

– Hva betyr dette i praksis?

– Det betyr at arbeidsmiljøloven forstås feil per i dag, og at ordlyden i tariffavtalen er ugyldig på dette punktet. Vi må få en endring i loven og i tariffavtalene. Så lenge partene ikke er enige i dette, altså så lenge regjeringa og arbeidsgiversiden ikke er enige med oss, så må vi gå rettens vei, sier hun.

Regjeringa har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på saken, og de skal legge fram sin rapport etter sommeren 2026. 

Daværende arbeidsminister Tonje Brenna sa til FriFagbevegelse tidligere i år at hun mener det ikke er automatikk i at dette blir norsk lov.

– Jeg mener det er helt feil vei å gå av regjeringa å sette ned et slikt utvalg. Her er jussen så klar at man bare må gjøre de nødvendige endringer. Det er ingen grunn til å vente på at regjeringa skal utrede dette, sier Nordstrøm.

Så lenge lovgiver – altså regjeringa – ikke er klare for å gjøre endringer selv, peker Nordstrøm på to alternativer for å få spørsmålet avgjort rettslig:

• Arbeidsretten, som løser tvister mellom parter i tariffavtaler.

– Det er LO som da eventuelt må ta saken hit for å se på hvordan tariffavtalene må forstås på dette punktet, sier Nordstrøm.

• Sivile søksmål med lønnskrav, for å få rettspraksis som slår fast hvordan loven skal forstås.

– Når du som arbeidstaker ikke får den lønna du har krav på, kan du som medlem i Fagforbundet ta kontakt med din tillitsvalgte. De kan ta saken videre, hvis man kan begrunne og dokumentere kravene, sier Nordstrøm.

Hvis slike saker skal få betydning for andre, må de kjøres helt til Høyesterett.

Ifølge beregninger gjengitt i VG, jobber 27 prosent av alle sysselsatte i Norge deltid. Det utgjør opp mot 900.000 personer, og mange av dem er medlem i Fagforbundet. Potensielt kan det altså bli svært mange søksmål. Det er ikke hensiktsmessig, slik Nordstrøm ser det:

– Vi vil fra vår side ta ut noen pilotsaker, men vi oppfordrer alle medlemmer som jobber deltid, om å melde inn saker hvis de mener de har krav på overtidsbetaling som de ikke får.

Hvor klar er jussen?

Den første EU-dommen som sa noe om dette, kom høsten 2023. Så kom det nye dommer sommeren 2024.

– Den omhandlet to sykepleiere som jobbet deltid på et sykehus, så vi mener det er direkte overførbart til situasjonen som våre medlemmer står i, sier Nordstrøm.

– Hvordan har andre EU-land fulgt opp dommene?

– I Sverige har de fått ulike løsninger i tariffavtalene. I Danmark går det saker i domstolsapparatet: Det har vært et stort søksmål først i privat sektor og nå i desember skal det opp i statlig sektor. Det kommer en felles dom i januar, og den vil gi oss en god pekepinn på om vi tar feil eller ikke, sier Nordstrøm.

Kan bety mer heltid

LO la nylig ut en pressemelding der de kommenterte på saken:

«LO mener at denne dommen vil føre til at flere arbeidstakere vil bli tilbudt heltidsstillinger. Når det blir dyrere å ha ansatte som jobber deltid, vil flere arbeidsgivere tilby hele stillinger,» heter det.

«Om arbeidsgiver blir nødt til å betale overtid for alle ekstravaktene som kommer som følge av at det er mange små stillinger i virksomheten, kan det bli mindre attraktivt å lyse ut små stillinger.»

Nyvalgt Fagforbundet-leder Helene Skeibrok kommenterte saken nylig overfor VG:

– Det er veldig bra at EU-domstolen viser vei og endelig sørger for at deltidsansatte får de samme rettighetene som heltidsansatte tar som en selvfølge, nemlig overtid, sa Helene Skeibrok til VG.